mandag 31. juli 1978

Lindos

 
Lindos er en liten hvit by på østkysten av Rhodos i øygruppen Dodekanesene. Like under byen ligger det en lun havn som heter St. Paulus bukten etter sagnet om apostelen Paulus som en gang skal ha søkt nødhavn her under en kraftig storm. Ved bukten ligger også den game fiskerlandsbyen Haraki, omgitt av en fin liten strand.  På toppen av klippen over byen ruver den gamle fetningen som også går under navnet Lindos Akropolis. Her ble deler av den klassiske filmen "Kanonene på Navarone" tatt opp.
 
Denne festningen ble bygget av de som regjerte over øyen så her er det spor etter grekere, romere, korsfarere, vikinger, bysantinere, Johanesriddere og til slutt osmanerne. Byggingen startet ca. i år 900 f.kr. og festningen ble et betydelig handelssenter i regionen. Storhetstiden rundt Lindos varte helt til byen Rhodos ble grunnlagt i år 400 f.kr. Festningen forfalt deretter sakte men sikkert helt frem til midt på 1300 tallet. De siste som regjerte her var Malteserordenens som forsvarte øyen mot de muslimske osmanerne. 
 
Det ble utført et betydelig arkeologisk arbeid tidlig på 1900 tallet og dette var finansiert av Carlsberg fondet i Danmark. Videre restaurering ble også gjort i en kort periode øyen var under italiensk styre og i dag fremstår festningen som godt bevart og godt dokumentert. Både den hvite byen og borgen på toppen av fjellet er nå vernet. 
 
Hvis man skal besøke to steder på Rhodos er Lindos det ene av disse.

Rhodos



Øyen Rhodos er gresk, men ligger bare 18 km. fra Tyrkia. Øyen har vært bebodd siden steinalderen, men det finnes få spor fra denne tidsperioden. De som derimot har satt sitt preg på øyen er de minoiske kulturene som opprinnelig kom fra Kreta allerede 1.500 år f.kr.  Deretter har det vært mange etniske grupperinger som har dominert øyen parallelt med at det ble etablert større og større samhandling med andre områder i og utenfor Middelhavet. Dette er nok også noe av grunnen til at det er så mange ulike myter som har sinn utgangspunkt på Rhodos. En av disse er at øyen ble født av solguden Helios og nymfen Rhode. Byene på øyen har derfor navn etter deres tre sønner.

Det er og flere arkeologiske steder på Rhodos. De mest berømte er akropolis ved byen Lindos og ved gamlebyen i Rhodos, det pytiske tempelet ved Apollon, det antikke teateret like utenfor byen og den gamle festningen Monolithos ved Rhodos by. Den største byen ligger på nordspissen av øyen og heter også Rhodos. Det høyeste fjellet på øyen er på 1.216 moh.

Den mest berømte «innbyggeren» på Rhodos var nok like vel statuen kjent som Kolossen. Dette var en enorm bronsefigur satt opp i år 280 f.kr. I flg. mytene skulle den ha stått med en fot på hver side av innseilingen til byen, men dette stemmer neppe. I år 226 f.kr. var det et meget kraftig jordskjelv som resulterte i at statuen raste sammen. Dette var et stort byggverk på størrelse med Frihetsgudinnen i New York – 32 meter høy og plassert på to 18 meter høre pilarer av marmor. Statuen viste den greske solguden Helios og er fortsatt regnet med på listen over verdens 7 underverker.

I flere hundre år etter at den raste sammen ble bronsen fra figuren sakte med sikkert delt opp og solgt til høystbydende. Dermed var det aldri mulig å rekonstruere statuen. I år 654 e.kr. erobret en arabisk hærstyrke Rhodes, og ifølge nedtegningene fra den gang ble restene av statuen solgt til en omreisende handelsmann. Han fikk statuen delt opp og fraktet vekk på ryggen av sine 900 kameler. I årene etter dukket det stadig vekk opp deler fra statuen langs de gamle karavanerutene.