mandag 10. juli 2006

Bondhusbreen, Sundal


















Bondhusbreen i Hardanger er en brearm av Folgefonna som faller ned mot Sundal i Maurangerfjorden. Sundal er kjent for sin gode lakseelv og for den storslåtte naturen. Tidligere var dette tettstedet bare tilgjengelig med båt, men etter at Rosendal fikk veiutløsning og tunnel til Odda er denne naturperlen nå også blitt tilgjengelig med bil. Når du kommer til Sundal bør du ha god tid. Da rekker du kanskje en tur på Keiser stien, som fører deg helt opp på toppen av Folgefonna. I alle tilfeller må du sette av nok tid til et besøk på det gamle hotellet og på den gamle butikken som fortsatt ligger på kaien.

Borgøy














Borgøy ligger i Tysvær kommune, på nordsiden av Boknafjorden og halvveis inn i Herøyfjorden. Borgøy er nok mest kjent som fødestedet til maleren Lars Hertervig. Her levde han under kummerlige forhold helt til kveker-familien tok med seg huset og flyttet til Stavanger i 1837. Mange av Lars Herterviks bilder er malt med inspirasjon fra naturen på Borgøy og i hans bilder ser man ofte også utslag av hans tungsinn. Borgøy er derimot også en frodig perle som absolutt er verd et besøk. Tuftene etter Hertervig familien står fortsatt i Hattavågen på Borgøy.

Sandvedparken, Sandnes
















Midt i Sandnes kommune ligger den relativt anonyme Sandvedparken. Parken er frodig og spesiell, takket være Storånå som renner fra Bråsteinvannet, via Stokkelandsvannet og ut i vågen i Sandnes sentrum. Langs denne parken har vært flere store planteskoler opp gjennom tidene. Dette bærer vegetasjonen preg av og parken har derfor en flora som man ellers bare kan finne i botaniske hager. Parken strekker seg fra Brueland litt øst for sentrum og helt ut til Ganddal.

Torsnes














Den lille bygden Torsnes ligger i Jondal kommune langs Hardangerfjorden. Torsnesvannet ligger et godt stykke opp i dalen over selve bygden. Fra Torsnes kan du nå kjøre et stykke opp på den private skogsveien (bomvei), men det siste stykket må tas til fots. Vannet ligger midt i stølsområde for de gamle gårdene på Torsnes og i Jondal. I den ene enden av vannet finner du alle stølene og i den andre enden finner du naustene og båttrekkene som ble bruk for å frakte folk over vannet på sommerstid. Det er også mulig å gå langs hele vannet, man da må du regne med å bruke noen timer.

torsdag 16. mars 2006

Cinque Terre
















I nasjonalparken Cinque Terre ligger det 5 små landsbyer. Navnet kommer av at Cinque betyr 5 og Terre betyr landsbyer. Området er virkelig verd et besøk, men ikke spring gjennom landskapet. Ta deg tid til å nyte alle opplevelsene - både i og mellom disse byene.



















Cinque Terre er nok den best bevarte nasjonalparken rundt hele Middelhavet. Dette skyldes at det av både historiske og geomorfologisk forhold har vært forbud mot utbygging i området. Det største fremskrittet var nok at byene ble knyttet til jernbanen. Utbyggingen var ganske krevende og mye av banen går i tunneler og under overbygg. Delvis for å skjule, men mest for å unngå ras fra de bratte fjellsidene. Området er nesten fritt for bilveier og med unntak av Monterosso, Riomaggiore og delvis Corniglia, er landsbyene også helt bilfrie. Hovedveien går gjennom Val di Vara - på baksiden av fjellene. Her må du altså enten gå på de gamle eseltråkkene eller ta lokaltoget når du skal bevege deg mellom disse byene.


Det er egentlig påfallende hvor mange av husene i dette området som er bygget med murer mot havet for å kunne forsvare seg. Dette skyldes at man i tidligere tider ofte ble angrepet av både vikinger og muslimske pirater. Det påstås også at alle de lyshudete, blonde og rødhårete innbyggerne nok har aner tilbake til vikingtiden. Alle byene var i utgangspunktet kun tilgjengelige fra sjøsiden eller via de gamle eseltråkkene som var en del av Via Roma - hovedveiene som alle førte til Roma. Disse eseltråkkene har blitt vedlikehold gjennom generasjoner og benyttes i dag som turveier mellom alle byene. I gamle dager var det gårdskonene som vedlikehold veiene, mens mennene var på fiske. I dag er vedlikeholdet overtatt av nasjonalparken og for å hjelpe på finansiering av dette, må man i dag betale en liten avgift for å benytte turveiene.

onsdag 15. mars 2006

Levanto














Byen ligger egentlig like utenfor Cinque Terre Nasjonalpark, men siden den ble nevnt innledningsvis - blir den også nevnt avslutningsvis. Levanto ble anlagt som en Romersks havneby. I løpet av 2000 år har landet hevet seg samtidig som elven som renner gjennom byen har fraktet med seg en mengde sand ned fra fjellene. Det umiddelbare inntrykket av byen er at det må være en slags "retro-badeby" fra 70 tallet, men her finnes det faktisk flere severdigheter. Det finnes derimot bare 2 skikkelig bevarte gamle bygg fra historisk tid. Det ene er den lille borgen som ligger på klippen sør for byen. Denne er i privat eie og benyttes i dag som sommerhus. Det andre er et gammelt havnelager fra Romertiden. Dette ligger i dag langt inne på land og hvis du ikke hadde vist hva det var - ville du nok heller aldri ha gjettet at det var så gammelt. Byen fikk tidlig en betydning som engelsk ferieby og langs strandpromenaden ligger det flere imponerende herskapshus fra denne perioden. Trenger du et eksklusivt feriehus, kan flere av disse leies for en pen sum penger.
Hvis du vil gå fra Levanto til Monterosso må du være forberedt på en ganske lang tur og du bør sette av en dag til dette. På toppen av fjellet - midt mellom de 2 byene - ligger det et gammelt fyrtårn og utsikten herfra er overveldende.

Monterosso















Byen var i mange år kun en liten bortgjemt fiskerlandsby og den eneste måten å komme hit på var med båt. I 1870 ble det bygd jernbane til byen og senere kom også bilvei helt frem. Dette åpnet for nye muligheter og Monterosso er nok den mest "turistifiserte" byen i Cinque Terre. Borgen ble bygget av Genoese. Kirken har navn etter døperen Johannes og ble bygget i perioden fra 1282 til 1307.


Den gamle byen Monterossa deles i to av San Christoforo klippen. I perioden mellom det 12. og det 13. århundre begynte lokalbefolkningen å flytte ned fra fjellsidene bak byen og dette resulterte i at Monterosso raskt ble større. De nye innbyggerne slo seg ned rundt deltaet av elven Branco. Elven er i dag lagt i en overbygd kanal. Den gamle bydelen, som heter Monterosso Vecchio, er praktisk talt uendret helt fra denne perioden. Her er byggestilen den samme som i de fleste andre landsbyene i Cinque Terre. Mye av byen er bygget opp på restene etter borgen 'Castrum Obertengo'. En mer moderne bydel ligger nede langs stranden rundt Fegina bukten. Stranden i Monterosse er den lengste i Cinque Terre og dette sammen med den "moderne" bebyggelsen langs promenaden gir Monterosso mer turistpreg enn de andre landsbyene. Monterosso er også den byen i Cinque Terre med flest hotell og overnattingsmuligheter. Byens hovedattraksjon er utvilsom stranden og klippene nede ved sjøen. Riktig nok har byen et vist natteliv, men dette er på ingen måte noe problem for de som ønsker å bli natten over. Monterosso's gamle bydel minner sterkt om Manarola og Corniglia, trange gater og små utesteder - mens nattelivet stort sette pågår i den nyere bydelen med bredere gater og til tider mye biltrafikk langs Fegina ved sjøkanten.

Vernazza
















Vernazza er nok den mest kjente av de 5 byene. Den er også den travleste i høysesongen. Byen ble grunnlagt allerede i de 1. århundre og har lange maritime tradisjoner. Byen var nok i sin tid den mest velstående og husene ned mot havnen bærer preg av fordums rikdom.

Vernazza er den eneste av landsbyene i Cinque Terre som har en naturlig havn. Havnen ligger der Vernazza elven en gang munnet ut i havet. Denne elven er i dag en overbygd kanal. Bygningene var opprinnelig plassert på innsiden av klippen og dette gjorde at de som kom inn fra havet egentlig ikke kunne se hvor stor byen var før de var helt inne i havnen. En smal passasje førte deretter videre inn til den gamle byen. I dag ligger havnen lett tilgjengelig og den kan også benyttes som godværshavn for mindre lystbåter. På vinteren er derimot havnen steng da moloen på noen meter ikke greier å skjerme for bølgene. Husene er klassiske tårnhus etter samme byggeskikk som i Riomaggiore, Manarola og Monterosso, men disse bærer flere utsmykninger og er ofte utstyrt med både portaler og ornamenter. Vernazza er kanskje den mest spesielle byen på Cinque Terre og den har gjennom flere år blitt markedsført som den største attraksjonen i nasjonalparken. Dette er nok en medvirkende årsak til at de trange bygatene kan virke noe overfylte med mennesker. Hele byene er på en måte konsentrert om den lille plassen nede ved havnen og det er her du skal tilbringe tiden mens solen går ned i havet. Utsikten fra turstiene på begge sider av byen er også overveldende.

Corniglia













Landsbyen har en historie tilbake til romertiden. Byen og landområdene var første eid av den Romerske familien Gens Cornelia. I middelalderen ble den overlatt til hertugen av Lavagna. Deretter til Lordene av Carpena og Luni. I 1254 var stedet eid av pave Innocent iV som igjen ga den videre til Nicolo Fieschi. I 1276 ble landsbyen innlemmet i republikken Genoa. Fra torget i denne byen kan du se over til begge nabobyene.


Når du går videre fra Manarola mot Corniglia og runder det siste neset før byen - stusser du nok litt, for da ser det bare ut som en gammel jernbanestasjon. Byen ligger nemlig ikke ved jernbanen, men drøye 100 meter høyere - faktisk 33 svinger og 377 trappetrinn over jernbanestasjonen. Det kan være en stri tørn å gå opp disse trappene på en varm sommerdag. Er du heldig kan du kjøpe noe å drikke på vei opp trappene, men ta med deg noe vann for sikkerhets skyld. Det finnes faktisk en bilvei til denne landsbyen, men den kan bare benyttes av lokalbefolkningen. I Corniglia er byggestilen ulikt de andre byene, husene er lavere og det er bare de husene som ble bygget siste som er på flere etasjer. Hovedgaten heter Via Fieschini og her ligger det kun en rekke med hus på hver side. På den ene siden ligger de rett i fjellveggen og på den andre siden med en utrolig utsikt over havet. På den øverste toppen ligger det også en liten borg fra 1556. Det finnes også beskrivelser av en annen borg som skal ha lagt på samme plass. Disse skriver seg helt tilbake til 1276, men i dag finnes det ingen synlige spor etter denne. Corniglia er også en stille og rolig by med en fantastisk utsikt over middelhavet. Strekningen fra Corniglia til Vernazza er den lengste, men kanskje også den mest spektakulære.

Manarola














Manarola er den eldste landsbyen på Cinque Terre. San Lorenzo kirken er bygget på 1338. I denne byen snakker innbyggerne en spesiell dialekt som avviker fra alle nabobyene. Manarola kommer av latin 'magna rota' (stort hjul). Manarola har en stor rund møllehjul i byvåpenet.

Manarola er en spesiell fiskelandsby for her finnes det nemlig ingen havn. Båtene heises fra sjøen og ca 25 meter opp på torget. Her stables de tett i tett inntil de igjen skal sjøsettes. Man kan gå fra torget og ned til sjøkanten og klippene nede ved sjøen benyttes som badeplass om sommeren. Jernbanen går i en overbygd passasje direkte gjennom myen. På toppen av denne passasjen ligger byens nye torg. Herfra har du også en god utsikt over de trange gatene som fører ned til sjøen. Hovedgaten, Via de Mezzo, er en overbygd elv som i tidligere tider rant gjennom byen og som var livsgrunnlaget for de mange møllene som engang var i drift her. På en stille kveld kan du faktisk høre sildringen fra elven under gatene. Den lokale vinen fra Manarola heter Sciacchetà. Den er laget på samme måte helt siden Romertiden. Mange av bygningene i Manarola har også tydelige trekk helt tilbake til Romertiden og ellers er byggestilen her den samme som i de andre landsbyene, smale tårnhus på 3-4 etasjer. Over byen ligger det en liten plass der alle byens religiøse bygninger er samlet. Et annet kjennetegn i denne byen er en hvit pyramide som stikker opp over husene. Den ble bygget for lette navigeringen fra sjøsiden inn mot byen. Manarola er nok den roligste av landsbyene i Cinque Terre området. Selv midt i høysesongen kan man finne både rolige steder og små lokale barer. I perioden fra 8. desember til slutten av januar hvert år settes det opp over 200 religiøse figurer i fjellsiden over byen. Disse belyses med 12.000 lykter og er den største belyste religiøse markeringen i verden.

Riomaggiore














Byen ble grunnlagt tidlig på 1300 tallet og er kjent for sin historiske profil og en god hvitvin. I byen finner du administrasjonen for nasjonalparken. Riomaggioer er en typisk gammel landsby. Allerede her ser du de mange terrassene oppover fjellsidene Gatene er bratte og stort sett oppdelt med trapper. Hovedgaten er en gjenfylt kanal over elven Rivus Major - som også har gitt byen sitt navn. Husene er klassiske tårnhus på 3 eller 4 etasjer og med toppen 2 rom pr. etasje. Husene er bygget av lokale steinarter, pussen utvendig og ofte malt i ulike glade farger. På grunn av det bratte landskapet er ofte inngangene til husene på forsiden i grunnetasjen og i 2. eller 3. etasje på baksiden. Hovedkontoret for Cinque Terre Nasjonal Park ligger i Riomaggiore og dette har nok også gitt en viss effekt i form av markedsføring av byen. Fra hovedgaten, Via Colombo, går du forbi den lille borgen opp til der turstien starter. Strekningen fra Riomaggiore til Manarola er nok den best utbygde stien og her kan man faktisk gå i høyhelte sko. Denne strekningen heter "Kjærlighetsstien" og er kanskje (nettopp derfor) den mest berømte av disse stiene. Her finnes det mange små benker og et våkent øye kan se det ene hjertet etter det andre som er risset inn i steinene langs stien.

Portovenere















I følge historien fantes det en sted som heter Portus Veneris allerede da romerne grunnla byen Luni (177 f. kr.), men stedet fikk aldri noen stor betydning før handelen langs kysten tok seg opp. Da fikk dette stedet navnet 'itinerarium maritimum imperatoris Antonini Augusti'.


Ytterst i La Spezia bukta ligger Portovenere, en ganske liten sjarmerende by som i dag står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. («Verdensarven»). Dette er en liste over natur- og kultursteder som har særlig betydning for menneskeheten. La Spezia er en halvstor by som preges av den store marinebasen som ligger innerst i bukta. Det var her en ivrig fly interessert marinegast en gang i tiden konstruerte og bygget det aller første italienske sjøflyet. Det greide å lette, men fikk aldri noen militær betydning - den slags 'konstruksjoner' trodde man jo ikke ville få noen som helst militær betydning. Kanskje nettopp på grunn av den store militærbasen, har La Spezia gode transportforbindelser med omverden. Jernbanen som går fra Genova og sørover langs kysten, stopper på stasjonen midt i sentrum og motorveien (E80) passerer også like utenfor bygrensen. Når du er i La Spezia kan du enten ta lokaltoget nordvest til nasjonalparken Cinque Terre (se egen beskrivelse) eller lokalbussen på den smale og svingete veien ut til Pontovenere. På veien ut til Pontovenere vil du, tvers over bukten, se en annen pittoresk italiensk småby, Lerichi. Har du flere dager til rådighet, bør du ta deg tid til et besøk her også. Like før du når byens felles parkeringsplass vil du se øya Isola Palmaria som ligger beskyttende like utenfor havnen. Kommer du med bil i høysesongen, bør du brette inn sidespeilene før du starter på den svingete veien - og forberede deg på lang tids leting før du finner en ledig parkeringsplass.

Volterra















På ca. 600 meter over havet, mellom elvene Bra og Cecina, ligger den gamle festningsbyen Volterra. I områdene rundt byen finnes det flere store alabast forekomster. I tillegg er byen godt kjent for sine mineralske kilder. Like i nærheten ligger også den svovelholdige innsjøen Monterotondo, koppergruvene i Coparciano og badene i Montecatini. Rike naturforekomster har altså gitt et godt livsgrunnlag for befolkningen og byens utvikling. I sin storhetstid var Volterra en av de mest betydningsfulle byene i "De tolv staters forbund". Det er gjort mange arkeologiske funn fra Etruskerne og mye av dette er samlet i flere kjente museum. De rike arkeologiske funnene fra denne perioden har også gjort Volterra godt kjent blant de som studerer Etrusker perioden i Europa.


Volterra har en mer enn 3.000 år gammel historie og er unik i den forstand at det finnes historiske funn fra hele denne lange perioden. Volterra var også en av de betydeligste etrusker byene i "De 12 staters Forbund". Andre viktige byer i forbundet var San Gimignano, Tarquinia, Arezzo, Perugia, Vetolonia, Populonia, Pisa og Fiesole. Etruskerne kalte byen Felathri, mens romerne kalte den Volaterrae.

San Gimignano








San Gimignano ble grunnlagt som en liten etruskisk landsby allerede i det 3 århundre. Etruskerne var et kulturfolk i det antikke Italia. De holdt til i Etruria og det nordlige Latium - som vi i dag kjenner som Toscana. Byens egentlige historie begynner i det 10. århundre. Byen tok da navn etter en helgen som hadde vært biskop i Modena. Legender sier at dette skal ha vært gjort som forsvar mot Attila som levde fra år 405 til 453. Attila regjerte på den tiden over landområder fra Nederland i vest til Ural elven i øst og gjennom hans regjeringstid bygde han et imperium som fikk stor betydning for hele den europeiske utviklingen. Han ble kjent for sin brutalitet og har også spilte en vesentlig rolle i de norrøne sagaene.

Gjennom middelalderen fikk San Gimignano en sterk vekst takket være handel med de gode jordbruksproduktene fra det toscanske landskapet. Byen var underlagt biskopen i Volterra frem til den fikk selvstendighet i 1199. I sin selvstendige periode var også San Gimignano preget av striden mellom Guelfiene og Ghibelliniene. 8. mars 1300 kom Dante Alighieri på besøk som ambassadør for den guelfiske liga i Toscana. Byen var på dette tidspunkt blitt en rik by og den var på Firenzes side i striden med bl.a. Pisa, Siena, Arezzo, Volterra og Postoia. I 1348 ble San Gimignano rammet av svartedauen som herjet i hele Europa på denne tiden og byen underordnet seg derfor Firenze i 1353. På toppen av byen ligger fortsatt den gamle borgen som en gang var var byens solide festningsverk. I dag er er det mulig å klatre helt opp på den gamle bymuren. Herfra har kan man betrakte den blodrøde solnedgangen i vest eller den mektige soloppgangen mot øst. Borgen er åpen for besøkende og benyttes i dag som park med en utendørs kino. Er du heldig får du kanskje en mulighet for å se Cinema Paradiso mens du selv sitter midt mellom oliventrærne

tirsdag 14. mars 2006

Montereggioni















Reiser du langs hovedveien Via Cassia mellom Siena og Firenze, beveger du deg på historisk grunn. Det var her soldatene fra Siena måtte ha beveget seg for å kunne beleire hovedfienden i Firenze. Det er her du finner den gamle festningsbyen Montereggione (byen er også kjent som Monteriggione).


Byen ble bygget av Senesis i en kort periode på 6 år mellom år 1213 og 1219. I denne perioden var bystaten Firenze i strid med Siena. Siena var en sterk militærmakt og utvidet stadig sitt territorium. Plasseringen var derfor strategisk valgt for å kunne kontrollere og eventuelt stoppe et mulig forsøk på beleiring av Firenze.

Bymurene ser tilsynelatende helt intakte ut og har motstått både fiendtlige angrep og tidens tann - faktisk så intakte at de nesten ser ut som en kunstig kulisse. Bymurene går rundt hele den lille byen og det er bare 2 porter - en på hver side av muren. Byens eneste skikkelige gate går også direkte inn den ene porten, tvers gjennom byen og ut på den andre siden. Den ene byporten, Porta Franca or Romea, vender mot sørøst, direkte mot Siena og den andre byporten, Porta S. Giovanni, vender mot nordvest, direkte mot Firenze. Flere historikere mener dette skyldes at en nokså arrogant arkitekt åpenbart ville markere byens styrke ved å la hovedporten peke direkte mot byens evige fiende.

Portofino







Portofino ligger like vest for Genova og i følge historien ble byen anlagt av en romer og gitt navnet Portus Delphini ("Delfinhavnen") på grunn av at det fantes så mange delfiner i denne delen av Middelhavet. Landsbyen kom inn i historiebøkene i år 986 de byen ble gitt til kirken i San Fruttoso di Capodimonte. I 1171 ble både Portofino og nabobyen, Santa Margherita Ligure, en del av Rapello og etter 1229 ble dette en del av republikken Genova. Byen var opprinnelig en liten fiskehavn, men etter hvert også en trygg havn for Genova's mange krigsskip. I 1409 solgte Charles VI av Frankrike hele byen til republikken Firenze. I 1815 ble den en del av kongedømmet Sardinia og i 1861 en del av kongedømmet Italia. På slutten av 1800 tallet kom det stadig flere engelske aristokrater til byen. Disse bygde nye sommerhus og i 1950 var turismen større enn fiske. De fleste gamle sjobodene langs havnen er i dag små restauranter og eksklusive barer. Ta en tur opp til "Castle Brown" fra 1400 tallet og nyt den flotte utsikten (og roen).