fredag 22. mai 2009

Matterhorn (4.478 moh)















Matterhorn (4.478 moh) er kanskje det mest dramatiske og spesielle fjellet i Alpene. Fjellet var den siste av de store alpetoppene som ble besteget og det fjellet i Europa som har hatt flest klatreulykker opp gjennom alle tider. De første som nådde toppen var en gruppe med 5 engelske klatrere sammen med 3 lokale fjellførere. Gruppen ble ledet av den engelske klatreren Edward Whymper. Den 14. juli 1865 nådde de toppen via det som i ettertid er kjent som "Hörnli Ridge" ruten på nordøstsiden av fjellet. I dag er dette den vanligste ruten opp til toppen. Gleden med å nå toppen ble kortvarig. På vei ned - like under toppen - var det en av de engelske klatrerne som mistet taket og dro med seg 3 andre i fallet. Tre av disse ble senere funnet og er i dag gravlagt i Zermatt. Den fjerde klatreren forsvant i Matterhorngletscher over 2.000 meter under og han ble aldri funnet. Mer enn 500 mennesker er drept i klatreulykker på dette fjellet alene og det dør i gjennomsnitt 12 klatrere her hvert år. Matterhorn er det 10. høyeste fjellet i Sveits.

Gornegrat (3.112 moh)















Gornegrat ligger på 3.112 moh. og er fjelltoppen mellom de 2 isbreene Gornergletscher og Findelgletscher. Gornergletscher er den 2. lengste i Sveits. Den enkleste måte å ta seg opp hit er med Gornegratbanen. Den går fra sentrum i Zermatt og opp til endestasjonen like under det erværdige Hotel Kulm på 3.089 moh. Bygging av den smalsporede tannhjulsbanen startet i 1896 og ble åpnet 20. august i 1898. Den stiger 1.469 høydemeter og er ca. 9 km. lang. Banen er dermed den 2. høyeste beliggende jernbanen i Europa. Den eneste som går høyere er banen opp til toppen av Jungfraujoch ved Eiger og Wengen/Mürren. Hotel Kulm er i deg et eksklusivt hotell med en utrolig utsikt. I hele Sveits finnes det tilsammen 38 fjelltopper som er over 4.000 moh. og fra platået rundt Hotel Kulm kan man på en klar dag se 29 av disse toppene. I det ene av hotellets 2 gamle tårn ligger Kölner Observatorium für SubMillimeter Astronomie (KOSMA) og det andre tårnet ble frem til 2005 brukt til infrarøde observasjoner av Telescopio InfraRosso del Gornergrat (TIRGO). Hele området er i dag et populært utgangspunkt for ski-, fjell- og breturer.

Dufourspitze (Monte Rosa)















Dufourspitze ligger i Walis og utgjør en vesentlig del av fjellmassivet Monte Rosa. Fjellet er på 4.634 moh. og er dermed den høyeste toppen i Sveits. Fjellet ligger nesten helt på grensen til Italia og det er bare 160 meter fra toppen til den italienske grensen. Nabotoppen heter Nordend og er den nordligste i Monte Rosa. Mellom disse to imponerende toppene ligger isbreen Zwillinggletscher. Navnet har den fått fordi den starter som en enkelt brearm før den deler seg i to parallelle brefall rundt en 3. topp. Deretter samles begge disse brearmene igjen til en ny felles brearm over 1.000 meter lenger nede i dalen. Her treffer den også Gornergletscher før brefallet ned mot Zermatt dalen. Den sveitsiske delen av Monte Rosa massivet består av de 4 fjelltoppene Duforspitze (4.634 moh), Ostspitze (4.632 moh), Grenzgipfel (4.618 moh) og Nordend (4.609 moh). Punta Gnifetti (4.559 moh) er det høyeste fjellet i Italia og ligger i det samme Monte Rosa massivet.

torsdag 21. mai 2009

Zermatt





















Zermatt er en flott liten alpeby som ligger i Walis, helt sør i Sveits. Det lengste du kommer med bil er til landsbyen Träsh. Her går veien plutselig rett inn i et enormt, men nesten usynlig parkeringshus. Herfra er det 5 km. med jernbane opp til den bilfrie Zermatt. Byen ligger på 1.608 moh. og har ca. 5.800 innbyggere. Den er svært gammel og man har ikke gjort noen som helst forsøk på å ødelegge dette med moderne tilbygg. Faktisk er arkitekturen så gjennomført bevart at man ikke engang kan se hva som er nytt og hva som er gammelt. Byens "varemerke" er utvilsomt Matterhorn - den er 4.478 moh. og er en av verdens mest berømte fjelltopper. Den er synlig alle steder og du ser den uansett hvor du kikker opp mot himmelen. Byens navn kommer av tysk (Zur Matte) og ble "oppdaget" av britiske fjellklatrere som ville bestige Matterhorn. Byens mest imponerende personlighet er nok like vel fjellføreren Herman Imenauer. Han var 370 ganger på toppen av Matterhorn og den siste turen tok han på sin 90-årsdag. Byen er i høysesong fra november til april og fra juni til september. I mai og oktober har de sin egen ferie og de fleste hotellene er da stengt. Gravplassen i Zermatt er et tydelig bevis på hvor farlige disse fjellene kan være. Over 700 klatrere har mistet livet i fjellene rundt byen og svært mange av gravstøttene er dekorert med klatretau, isøkser og bergkiler.

onsdag 20. mai 2009

Simplon















Simplon passet er i dag helårsvei over fjellet mellom Piemonte i Italia og Walis i Sveits. Det høyeste punktet på veien ligger på 2.005 moh. Veien er av utmerket kvalitet og kan holdes åpen fordi den er bygget inn i fjellsiden eller med en mengde rasoverbygg. Slik har det ikke alltid vært. Den romerske hæren var de første som reiste over passet i år 196. Stien over fjellet ble i generasjoner benyttet som smuglerrute og under Napoleonstiden var dette et strategisk grenseområde - i det minste frem til Napoleon okkuperte det meste av Norditalia. På strategiske punkter på fjellovergangen står fortsatt kassernene etter Napoleons soldater. Midt mellom sommerens snøgrense og vinteres tregrense ligger fortsatt Simplon Dorf. En liten fjell landsby som ikke har endret seg på flere hundre år. Kaspar Jodok Stockalper var en lokal kjøpmann som bodde i den sveitsiske byen Brig ved foten av Simplon passet. Han oppdaget fort at han kunne skape seg et godt levebrød ved å etablere egen (og skattlegge andres) trafikk over passet. Dette gjorde han til en av de rikeste menn i Sveits. Som formuende måtte han bygge seg et hus som passet for sin status og dette huset i Brig var i over 100 år det største byggverket i Sveits. I dag er "palasset" i Brig brukt som konserthus, museum og bibliotek. I 1896 ble det startet arbeid for å bygge den første jernbanetunnelen gjennom fjellet. I 1906 startet man arbeide med å bygge enda en tunnel som skulle gå helt parallelt med den første . Tunnelene er 19,8 km lange, ble åpnet med 20 års mellomrom og går fra Domodassola i Italia til Brig i Sveits. Dette var engang verdens lengste jernbanetunnel og i dag er det nesten bare rene biltog for tungtrafikk og privatbiler som går på denne ruten. Under 2. verdenskrig ble hele Simplon passet minelagt og man har siden den gang forsøkt å rydde området for landminer og granater. Som fotturist må man skaffe seg spesialkart over disse områdene - for her bør man trø varsomt.

tirsdag 19. mai 2009

Gondo















Gondo er i dag en helt ubetydelig grenseby mellom Italia og Sveits. Den ligger på veien opp til Simplon passet og fikk sin første strategiske betydning under Napoleonstiden. Dalen er så trang at det var lett å kontrollere "trafikken" over fjellet. For det meste var det nok smuglertrafikk og dette gav nok også litt avkastning til den lokale befolkningen. Den første dokumenterte vandringen over fjellet var den romerske hæren (i år 196). De samme romerne startet også utvinning av gull i fjellsidene og det finnes fortsatt en del tydelige spor etter denne gruvedriften. Midt i landsbyen står det i dag et smalt høyt tårn. Det ble bygget i 2000 etter at det (samme året) hadde vært et uvanlig kraftig uvær. Kraftig regn forårsaket mange jordras og dette ga igjen en storflom som skyllet ned gjennom den trange dalen. Når vannmassene til slutt traff landsbyen Gondo ble 14 mennesker tatt av flommen. En overlevde på mirakuløst vis, mens de 13 andre omkom i flommen. Tårnet er bygget som et minnesmerke over disse.

Macugnaga















Macugnaga er en liten fjell landsby helt nord i Piemonte regionen. Landsbyen ligger i den øvre enden av Anzasca dalen og ved foten av det mektige Monte Rosa fjellmassivet. Anzasca dalen er en av de 7 berømte dalene rundt Monte Rosa. Bebyggelsen er typiske alpehus i tre og her finnes det ingen modere høyfjellshotell, selv om landsbyen ligger på over 1.300 moh. og er et hyppig besøkt skiområde. De fastboende her er ikke helt typiske italienere. De har lyst hår og de er lyse i huden. Årsaken er at de første innbyggerne opprinnelig ikke kom sørfra, som i de fleste andre områder i Italia, men over fjellet fra nord - fra Tyskland og de sørlige delene av Sveits. Dette preger også dialekten som fortsatt er en totalt uforståelig blanding av tysk og italiensk. Det er egentlig ikke så langt herfra til den sveitsiske grensen, men høydeforskjellen til denne grensen er på over 3.000 meter. Landsbyen er også kjent for gullgruven Miniera della Guida. Dette er den første av gullgruven i Alpene som ble åpnet for publikum. Guller her var ikke i klumper, men kun som støv i malmen. I 1942 ble det sprengt ut over 40.000 tonn malm og av dette greide man utvinne 408 kg. gull. Gruvens beste periode var fra 1937-44. På 50 tallet var det fortsatt over 300 gruvearbeidere her. Gruven ble nedlagt og stengt i 1961.

mandag 18. mai 2009

Chiesa di San Catarina del Sasso (Lago Maggiore)




Historiebøkene sier at klosteret Chiesa di San Catarina del Sasso ble anlagt av hellige Alberto Besozzi etter at han hadde overlevd en stormfull kryssing av Lago Maggiore. Kapellet på klosteret er tilegnet St. Catarina og kan fortsatt ses i enden av den første kirken. På 1200 tallet ble det bygget 2 nye kirker på klosteret. Den ene ble tilegnet San Nicola og den andre Santa Maria Nuova. Fra denne perioden og helt frem til midt på 1600 var det gode tider for klosteret. Både pengebingen og klosterets innflytelse vokste raskt. I denne perioden (1300-1650) var klosteret både selvstyrt dominikansk og delvis underlagt Sant'Ambrogio ad Nemus ordenen i Milano. På 1900 tallet snudde utviklingen og klosteret ble til slutt avviklet som et Benedictiner kloster. I den perioden det stod tomt skal det (i følge lokale rykter) ha vært både pensjonat og bordell her. Stedet er ikke spesielt tilgjengelig. Det ligger 25 meter over sjøen og det er en over 100 meter rett fjellvegg på baksiden. Plasseringen ble jo tross alt valgt nettopp for at de ikke skulle forstyrres. Går du ned er det over 400 trappetrinn fra porten og ned til klosteret - og ikke glem at det er samme vei opp igjen. Om sommeren kan du derimot komme hit med båt, og om noen år vil de (kanskje) være ferdig med å installer en ny heis.

Isola Bella (Lago Maggiore)



Isola Bella er den mest berømte av de Borromeiske øyene og var bare en gold klippeøy da Grev Carlo 3. Borromeo bestemte seg for at han skulle bygge et palass til seg selv og konen Isabella. Øyen fikk sitt navn etter henne - Isola Bella. Hele øyen og villaen er fortsatt i familenes eie. På Isola Belle er havnen nærmest dekket med små boder, butikker og restauranter. Pallazo Borromeo, grevefamiliens imponerende villa (eller kanskje riktigere: slott) er åpent for publikum, men grevens etterkommere disponere delv de øverste etasjene som feriebolig når de ikke er for opptatt med å styre Fiat konsernet. Grev Carlo bestemte seg også for å lage en park på høyde med "Edens hage" til sin kone. Tonnevis av jord ble flyttet ut og parken ble realisert. Den er bygget i 10 terrasser og 5 av disse er bygget som pyramider. På en alltid veltrimmet gressplen treffer du både hvite hester og hvite påfugler. Øyen ligger like utenfor Stresa og det finnes mange taxi båter som tar deg ut dit.

Isola Superiore (Lago Maggiore)



Isola Superiore er den mest sjarmerende av de tre Borromeiske øyene og her var det en gang bare en fattig fiskelandsby. Landsbyen ligger der fortsatt, men nå er det bare turister som fiskes her. På vestsiden finner du alle souvenir bodene og et godt utvalg i ulike små restauranter. Tar du deg derimot tid til en avstikker mellom husene, vil du finne en total ro på den andre siden av øyen. Her ligger fortsatt de gamle fiskerhusene med sine små brygger og urtehager. Øyen kaller også Isola Perscatori (fiskernes øy) og er den eneste av de 3 øyene som ikke lenger er i Borromeo familiens eie. I dag er det bare 50 fastboende, mens det på dagtid i sommersesongen kan det være veldig folksomt her.

Isola Madre (Lago Maggiore)



Isola Madre er den største av de tre Borromeiske øyene. Historiske skrifter forteller at øyen en gang het Isola di San Vittore (etter martyren Victor Maurus) og senere Isola Maggioredet - samt at det midt på 900 tallet stod en kirke med egen gravplass her ute. Gravplassen var anlagt som en stor trapp og beskrives som "Scala dei Morti" (trappen for de døde). Den ble avdekket i forbindelse med at hagen rundt villaen ble anlagt. Det finnes også eldgamle spor etter dyrking av oliven og man antar at disse hadde en viss religiøs betydning. I 1501 introduserte Lancillotto Borromeo, en av de 5 barna til Giovanni III Borromeo og Cleofe Pio di Carpi, sitrusfrukten. Han hentet både planter og en gartner fra Liguria og startet dyrking i stor målestokk. Lancillotto startet også byggingen av en ny familie villa i rennesansestilen fra Renato I Borromeo.

Stresa (Lago Maggiore)



Navnet Stresa dukket første gang opp i dokumenter datert helt tilbake til år 998. Hele området har frem til 1900 tallet vært styrt av greveslektene Borromeo og Visconti. Borromeo slekten har satt de tydeligste sporene (se eget innlegg om de Borromeiske øyene). I følge lokalbefolkningen er det fortsatt ikke mulig å slå inn en spiker uten at Borrome'ene kjenner til det. Området er flere ganger omtalt av kjente personligheter som Rosmini, Manzoni og Hertuginnen av Genova (Elizabeth av Sassonia) og dette har utvilsomt gitt området en viss status. Byen fikk et kraftig oppsving i forbindelse med at jernbanen gjennom Simplon (fra Italia til Sveits) ble påbegynt. I dag brukes byen ofte til internasjonale konferanser, men for det meste er det turistnæringen som dominerer.

søndag 17. mai 2009

Lago Maggiore


Lago Maggiore ligger i en kløft som er gravd ut av isbreer for millioner av år siden. Sjøen er 54 km. lang og 12 km. bred. Vestsiden ligger i Piemonte regionen, østsiden er i Lombardia regionen og nordenden stikker 12 km. inn i Sveits. Lago Maggiore er den nest største innsjøen i Italia (Lago d'Garda er størst) og ligger på 195 moh. Vannflaten er dermed det laveste punktet over havet i Sveits.

Den delen av historien på Lago Maggiore som kanskje er mindre kjent er at den italienske flykonstruktøren Giovanni Caproni benyttet sjøen som testbane for sitt spesielle interkontinentale flyprosjekt som han kalte "Transaero". Han hadde hatt stor suksess med sine flermotors bombefly under første verdenskrig og hadde en drøm om å kunne lage en flybåt som kunne kryssse Atlanterhavet med opp til 100 passasjerer. Siden han var opptatt av sikkerhet utstyrte man flyet med 8 motorer og 9 vinger. Flyet var 23 meter langt og over 9 meter høyt. Vingekonstruksjonen tok han fra bombeflyene, og med 9 sett med vinger ble den bærende vingeflaten på over 750 kvadratmeter. Prototypen skulle altså testes på Lago Maggiore, men allerede på den første turen (9. feb. 1921) mente konstruktøren at flyet var for lett i fronten. De la da inn 300 ekstra kilo, men på tross av dette gikk flyet rett til vørs da de forsøkte å lette for andre gang. Piloten gjorde en generaltabbe og reduserte motorkraften med det resultat at halepartiet traff vannet. Flyet var uten kontroll og et totalhavari var uunngåelig. Flyet kollapset helt og ble ytterligere ødelagt i et forsøk på å slepe det til land. Kostnadene med å reparere flyet var enorme, den italienske staten ville ikke betale og Giovanni Caprone ga opp sin gigantiske flybåt. Den første transatlantiske overfarten ble derfor aldri med et italiensk fly.   

Varenna (Lago d'Como)















Varenna ligger nesten skjult mellom sypresser og blomsterhager på østsiden av Comosjøen. Over byen kneiser restene etter middelalderborgen Castello di Verzio. Det er mulig å følge stien fra byen og opp til borgen. Herfra er det en imponerendse utsikt over sjøen. Ved siste folketelling (i 2004) var det 882 fastboende i byen. Like sør for bygrensen finner du Italias korteste elv, Fiumelatte. Den starte i kilden Grigna og renner bare 250 meter derfra og ned i Comosjøen. Navnet kommer av det melkehvite vannet - fiume (elv) og latte (melk). I perioden fra oktober til slutten av mars hvert år er elveleiet helt tørt. Derfor kalles også elven "Fiume delle due Madonne" (Elven for de to madonna'er). Disse 2 madonna'ene feires nemlig med egne festivaler hvert år. "Madonna del Rosario" den 7. okt. og "Annunciation" den 25 mars. Mulig det er tilfeldig, men den naturlige forklaringen er nok heller at elven er forbundet med et underjordsisk grottesystem i tilknytning til kilden Grignia. Leonardo da Vinci kalte elven "Fiumelaccio" og omtalte den bl.a. i sin Atlantic Codex.

lørdag 16. mai 2009

Villa del Ballbianello (Lago d'Como)















Villa del Ballbianello er kanskje ikke den største villaen langs Comosjøen, men utvilsom er av de flotteste. Plasseringen er ytterst på halvøyen som stikker ut i sjøen mellom de to gamle romerske småbyene Lenno og Ussucio. Huset ble bygget i 1787, som privatbolig for Cardinal Angelo Maria Durine. Dette er også årsaken til at det er en egen privat kirke bygget inn i hovedhuset. Etter kardinalens død overtok Guiseppe Arconati Visconti hele villaen. Senere har den vært i familien Porro-Lambertenghi eie. Forfatteren Silvio Pellico bodde også her i 1819. Tidlig på 1900 tallet hadde både husene og hagen forfallt. Den ble da overtatt av den amerikanske krigshelten Butler Ames og i 1974 ble den solgt videre til Guidio Monzino - lederen av den første italienske ekspedisjonen som besteg Mont Everest. Monzino testamenterte hele området til organisasjonen Foundo per l'Ambiente Italiano ("det italienske nasjonalmuseet"). Stedet er flere ganger brukt som "location" for store filmproduksjoner - "A Month by the Lake" (1995) "Star Wars, Episode II Attack of the Clones" (2002) "Ocean Twelve" (2004) og sist i James Bond filmen "Casino Royale" (2006). Det tar ca. 20 min. å gå fra parkeringsplassen og ut til villaen, men også her finnes det taxibåter. En kuriositet er at det er forbudt å gå ut til villaen på tirsdager - denne ukedagen skal man bare ankomme med båt.

Tremezzo og Mezzagra (Lago d'Como)















Tremezzo og Mezzagra er to småbyer som ligger mellom Lenno og Griante, på vestsiden av Lago d'Como. Byene har vokst sammen, men beholdt sine opprinnelige navn. Etter at Mousolini ble arrestert i krigens siste dager, ble han ført hit og her tilbrakte sin siste natt i villa'en til familien Maria. Dagen etter, 28. april 1944, ble han henrettet.

fredag 15. mai 2009

Madonna del Chisallo (Lago d'Como)















Området Madonna del Chisallo - syklistenes skytshelgen - ligger på fjellveien som går mellom Como og Bellagio. I 1960 var dette faktisk en etappe i datidens Giro d'Italia og det høyeste punktet på denne veien ligger på 1124 moh. På det høyeste punktet ligger det i dag en liten lokal café og et nokså primitivt steinhus. Dette benyttes til stjerneobservasjoner - ikke på grunn av høyden over havet, men utelukkende fordi det ikke finnes noe forstyrrende lys fra bebyggelsen. Dette er også et naturlig samlingspunkt for lokalbefolkningen. På vei ned fra toppen ligger selve monumentet over Madonna del Chisallo. Utsikten møt østsiden av sjøen er formidabel og strekker seg fra Lecco i sør til Varenna i Nord. Her ser man også tydelige tegn på at stjerner som Gino Barteli, Fausto Coppi og Patani har vært hedersgjester. Veien benyttes fortsatt av mange syklister og det er ikke alle som kjører på høyre side av veien.