onsdag 29. juli 2009

Koster

















Kosterøyene består av de to øyene Nordkoster (på ca. 4 km2) og Sydkoster (på ca. 8 km2). Øygruppen ligger vest for Strömstad. De er Sveriges vestligste øyer, og med bare 300 fastboende. I de fleste beskrivelser står det at begge øyene er bilfrie. Det stemmer ikke, men veinettet består stort sett av små stier og "hovedveien" er bare en smal vei som går på langs av øyene - mellom den lille kabelfergen over Kostersundet og sydover mot Ekenes. Avstandene er derimot ikke lenger enn at man kan gå eller leie seg en sykkel. På Norkosters høyeste punkt ligger Koster fyr. Det er nå tatt i bruk igjen etter å ha vært slukket i 110 år. Like ved ligger også de gamle ruinene av flere fyrmesterboliger. Det finnes 3 gode havner på øyene. Den frodigste vegetasjonen - med bl.a. flere typer viltvoksende orkidèer - finnes nok på Sydkoster. Sydkosters høyeste punkt er Valfjellet like ved den gamle trekirken. Fra toppen har men en flott utsikt over Kosterfjorden i øst og Ursholmene i havet mot vest.

tirsdag 28. juli 2009

Dannemark, Bohuslän
















Den faste bosetningen i Bohuslän er meget gammel, men lite kjent før ca. år 1200. Derimot er Bohuslän rikt på interessante fortidsminner og har en mengde gravsteder fra stein-, bronse- og jernalder, uvanlig mange helleristninger (som man antar er mellom 2.500 og 3.000 år gamle) og en rekke bygdeborger. Det var i dette området arkeologene fant "Stångenäs mannen" - en av de eldste Homo Sapiens i Nordeuropa. I middelalderen ble den sørlige delen kalt Elfsysla, som omfattet landet fra Göta älv nordover omtrent til Uddevalla. Lenger nord kom så det gamle Ranrike, som senere fikk navnet Viken. Elfsysla gikk senere over til å hete Båhuslän. Bohuslän tilhørte Norge alt fra Harald Hårfagres tid, og spiller en stor rolle i norsk og nordisk historie. De eldste norske kongene holdt ofte til her. Ferdselen på Göta älv førte også med seg at nye borger og byer vokste opp. Bohus Festning, grunnlagt av Haakon V Magnusson i 1308 ble lagt på det strategiske punktet der Göta älv deler seg. På 1200-tallet fikk Bohuslän fire klostre; av dem hadde både fransiskanere og augustinere. Dragsmark og Marstrand fikk hvert sitt. Unionen mellom Sverige og Norge (1319–43) gjorde Bohuslän til et naturlig sentrum, og Magnus Eriksson var herskende i området. Senere ble Bohuslän stadig krigsskueplass under sammenstøtene mellom Sverige og Danmark-Norge. Bohuslän var norsk til freden i Roskilde 1658. Det har vært en betydelig steinindustri langs store deler av denne kyststrekningen og dette viser fortsatt godt igjen i landskapet.

Sotenkanalen (Sote kanal)














Sotenkanalen (eller Sote kanal, som er det egentlige navnet) går på innsiden av Sotenäs, mellom Kungshavn og Hunnebostrand. Selve kanalen er 4,8 km. lang. Sotefjorden - farvannet utenfor Sotenäset - ligger helt åpent for stormer og uvær i Skagerak. Dette åpne havstykket var like beryktet som området rundt det gamle Pater Noster Fyr helt sør i Bohuslän, fyret som ble satt ut på en flytende lekter og var i drift fra 1868 til 1977. Mot slutten av 1800 tallet startet diskusjonene om en kanal på innsiden av Sotenäs for å lage en mer beskyttet skipsled. I 1901 startet planleggingen, i 1913 godkjente Riksdagen planene, i 1929 var utbyggerens planer klare og i 1931 startet endelig arbeidet. Utredningene tok så lang tid at arbeidet ble igangsatt lenge før bevilgningene var klare. Dette ble utført av 200 ledige arbeidere fra de mange nedlagte stenbruddene i Bohuslän. Kanalen ble åpnet 15. juli 1935 av daværende kronpris Gustaf Adolf og byggekostnadene var på 2,7 mill. kroner. Når kanalen stod ferdig ble halvøyen Sotenäs til en øy og planen var opprinnelig å la en kabelferje gå på tvers av kanalen. Siden kanalen bare er 30 m. bred på det smaleste, ble det heller bygget en svingbro. Det første året etter åpningen var det 9.700 båter som passerte. I 1960 hadde dette øket til 60.000 båter. I dag er det en konstant kø av båter gjennom kanalen. Under byggingen gjorde man flere arkeologiske funn, bl.a. rester etter 4.000 år gamle bosetninger og spor etter den skjeldne fuglerasen Alca Impennis (en slags merkelig blanding av alke og pingvin, ca. 70-80 cm høy og ikke flyvedyktig). Dette var engang et viktig jaktbytte i hele Norden, noe som resulteret i at fuglen ble helt utryddet. Det siste kjente levende eksemplaret ble skutt på Island i 1844. Like ved den sørlige kanalåpningen ligger Tryggö. På toppen av denne øyen finnes det en gammel grav fra bronsealderen (ca. 1.000 f.kr.). I følge Snorre Sturlasson ble kong Trygve Olavson (konge i Viken og Ringerike) gravlagt her etter at han ble svikefullt drept av sin egen fetter kong Gudrød Eirikson (konge i Jorvik) i år 963. Som en liten kuriositet har Hurtigruten hatt et skip oppkalt etter den samme Gudrød. Dampskipet "Kong Gudrød" gikk i fast rute i perioden 1930-35.

Smögen














Like vest for Kungshavn ligger det som engang var den gamle fiskehavnen Smøgen. I dag er det bare de små sjøhusene som minner om svunnen fiskeindustri. Den lille havnen har innseiling fra øst er bare en kil med trebrygger og mange små sjøboder på begge sider. På sommerstid brukes disse bodene som butikker, kafèer og barer. Stedet har utvilsom en viss sjarm og er nok mest besøkt av båtfolk, men det ligger veifast og er ganske lett tilgjengelig hvis du kommer landeveien. Etter flere besøk i Smøgen de siste 10 årene er nok konklusjonen at her er det ikke den største båten som skaper oppmerksomhet, men det kraftigste stereoannlegget. Stor båt trenger du ikke - for den finner du neppe plass til. Stedet har en langt over middels høy "party faktor" - så her er det sjeldent (eller egentlig aldri) helt rolig. Jeg seiler heller forbi....

mandag 27. juli 2009

Gullholmen, Orust











Tidlig på 1200 tallet ble Gullholmen inntatt av den norske kongen Haakon Haakonson og ute i havnen finnes det fortsatt rester etter et havarert norsk krigsfartøy fra denne perioden. Gullholmen beskrives i norgeshistorien så tidlig som 1585 og betraktes som en av Bohusläns eldste og tettest befolkede fiskevær. Fra denne tiden var det 20 eiendommer på holmen. På 1700 var tallet øket til 24 hus og tidlig på 1800 tallet var det 98 hus på holmen. I dag er det hus over hele holmen (se flyfoto ved å klikke på bildet over). Når Kutterperioden startet på slutten av 1800 tallet ble det kjøpt inn en mengde fiskebåter (altså kutterere) for bl.a. å drive makrellfiske. På det meste var det 70 slike båter som hadde hjemmehavn på Gullholmen og de fleste drev med fiske ute på på Doggerbank. Mye fisk gjorde det nødvendig å etablere sildesalterier og i 1864 ble Sveriges første konserveringsfabrikk etablert. Når fiskeriene avtok måtte mange skaffe seg et levebrød på annet vis. På 1940 og 50 tallet var det en stor flåte som drev i fraktfart kombinert med fiske på Island. Midt på 60 tallet ble fabrikken nedlagt og det resulterte i en kraftig, men midlertidig fraflytting - midlertidig fordi det ikke gikk så lang tid før husene ble overtatt av sommergjester. I dag er det 200 fastboende på Gullholmen og den langt større naboøyen Herrmanö. I løpet av sommeren mangedobles dette. Mye er forandret og man har fått både Systembolag og en fast fergeforbindelser med Tuvesvik på fastlandet, men like vel (eller nettopp derfor) har man greid å holde hele Gullholmen bilfri...

søndag 26. juli 2009

Mollösund, Orust














Orust og alle øyene rundt var en del av Norge frem til 1658. De første menneskene kom hit for ca. 11.000 år siden (etter siste istid). Det er funnet rester etter mange gamle boplasser, men på grunn av landhevingen ligger de nå 40-50 meter over havet. Det mest berømte historiske funnet i området er et bronsesverd som ble funnet i 1884. Grunnlaget for fiske var spesielt godt og flere små fangssteder ble anlagt på de mange tusen øyene utenfor Orust. Mollösund er en av disse. I 1752 var det et særdeles godt sildefiske og helt frem til 1800 vokste diske fiskeværene opp til å bli egne små samfunn. Når det ble slutt på sildefisket stod Mollösund i fare for å bli helt avfolket. Fra 1800 til 1860 ble befolkningen halvert, mens de som fortsatt var fastboende heller satset på jordbruk. I dag er det for det meste feriehus og turister som dominerer. I 1950 startet man en stor produksjon av plastbåter på Orust og området (spesielt i Stenungsund) er fortsatt kjent for å lage noe av det beste som finnes av seilbåter.....

lørdag 25. juli 2009

Hamborgsund















Hamborgsund er nesten som et maleri, men det har ikke alltid vært så fredelig. Like sør for bebyggelsen ligger ruinene av både den gamle Hamborgsund festning og flere andre gamle bygdeborger. Her lå kong Inge og hans hær i 1137 og det var også kraftige kamper under borgerkrigen i 1455. I dag er det en flott og lun liten havn med tilgang til havet i begge ender. Det går en kabelferge over sundet fra fastlandet og ut til Hamborgö. Fra øyen er det en flott utsikt til skjærgården utenfor. Det finnes fortsatt fastboende, men de flotteste eiendommene inne i selve sundet er for det meste brukt som sommerhus.

tirsdag 21. juli 2009

Marstrand












Marstrand ligger på de to øyene Marstrandsön og Koön i Bohuslän. Stedet ble regnet som by allerede i middelalderen, angivelig grunnlagt av den norske kongen Haakon Haakonsson. De eldste tegn på bebyggelse går tilbake til 1291, da fransiskanere kom til Marstrand. I dag står det bare ruinene igjen av det gamle fransiskanerklosteret som ble revet 1532. Marstrand vokste sammen med et godt sildefiske på 1500 tallet. Når man i Norge skulle velge Christian I til ny norsk konge ble samlingen gjennomført i nettopp Marstrand og som en del av disse fohandlingene måtte Norge avstå hele dette området til Sverige (enkelte mener at vi hadde hatt det bedre som republikk og med et norsk Bohuslän, men slik gikk det altså ikke). Carlsten festning, som ruver på fjellet over den gamle byen, ble bygget av svenskekongen Carl X Gustav med den hensikt å kunne forsvare det nye svenske territoriet. To ganger ble festningen erobret, en gang av den dansk-norske statholder Gyldenløve og en gang av admiral Tordenskiold. Begge gangene ble festningen gitt tilbake til Sverige som en del av fredsforhandlinger. Etter at Marstrand ble svensk - og på tross av den nye festningen - mistet byen mye av sin strategiske betydning (typisk svensk?). Oscar II tilbrakte mye tid i Marstrand og dermed ble stedet et svært populært sommersted for sosieteten. Deres hus er fortsatt bevart på Marstrandsön. I dag er Marstrand en typisk sommerby og en av Sveriges fremste seilsportsbyer. Hvert år arrangeres det flere store nasjonale og internasjonale ragattaer (bl.a. som pitstop i årets Volvo Ocean Race). Byens rådhus er fra 1644 og er det eldste stenhuset i Bohuslän. Grensen mellom Kattegat og Skagerrak trekkes og med en rett linje fra Grenen ved Skagen i Danmark til Marstand i Sverige.

mandag 20. juli 2009

Böttö Lykt














Böttö Lykt ligger midt i innseilingen fra Skagerak, mellom Göteborg og Vinga. Fyrer ble bygget på et lite skjær allrede i 1841 og er senere modernisert flere ganger. Tross sin beskjedne størrelse har det en stor betydning for skipsfarten i dette tett trafikerte området
.

Vinga














Vinga ligger like sørvest for Göteborg. Dagens kystfyr ble bygget i 1890, men øyen har vært et historisk viktig knutepunkt for sjøfarende lenge før dette. Fyret som brukes i dag er det tredje og står like ved et av Sveriges mest berømte sjømerker. Det første fyret ble satt opp i 1841 og var det første med fresnell linser for å forsterke lyset. Det andre fyret ble satt opp i 1854 og hensikten var at det skulle være to lyssignaler på Vinga. Dette er samme logikk som ved det gamle fyret på Lindesnes. På Skagen var det kun et lys, mens det på Lindesnes og Vinga stod 2 fyrlykter slik at man ikke skulle være i tvil om hvilket land man navigerte mot. På Lindesnes stod fyrene langt fra hverandre, mens man på Vinga satte dem tett (på Lista stod det en gang 3 fyr av samme årsak). I 1890 var navigasjonsmetodene og sjøkartene blitt mye bedre og det var bare behov for et enkelt kystfyr. Man satte da opp det tredje fyret og slukket de to gamle. Det første gamle fyret ble bygget om til vakttårn og det andre ble fjernet. Det gamle pyramideformede sjømerket fra 1857 står fortsatt. I 1974 ble fyret automatisert og planen var å slukke fyret i 2007. Dette skapte en storm av protester og fyret er derfor fortsatt i drift.

Den mest berømte fyrvokteren på Vinga heter Taube og var faren til selveste EvertTaube. Evert Taube bodde selv her til han var 15 år. 

lørdag 18. juli 2009

Læsø














Læsø er perle av en øy, midt i Kattegat mellom Danmark og Sverige. Øya er bare 20 km lang og 10 km bred. Det er i underkant av 2.000 fastboende og disse er fornøyde med at Læsø er det stedet i Danmark med færrest regndager og flest soldager. 80% av øyen er i dag skogkledd, 25% er varig vernet og bare 5% er avsatt til bebyggelse. De fleste folkene bor i de tre tettstedene Vesterø Havn, Østerbyhavn eller midt i mellom - i Byrum. Øyen er den yngste i Danmark (ca. 3.000 år gammel) og ligget på toppen av en forkastning som går gjennom Kattegat og opp mot Ytre Oslofjord. Læsø vokser derfor med ca. 6 mm pr. år. De første som kom hit var munker. De ble sent ut hit av Biskopen i Viborg (Hellige Knut) for å undersøke mulighetene for saltutvinning. Salt var "datidens gull" og forholdene på Læsø var spesielt gunstige. Saltvannet skyller inn over store områder med våtmark og siden øyen ligger på et lag av blåleire ble vannet liggende igjen og fordampe. Saltproduksjon (som er Danmarks eldste industri) krevde derimot mye varme og dette resulterte i at skogene ble hogget ned. Når det var slutt på trevirke, fyrte man med torv. Når så torven ble fjernet, startet sandflukten og dette resulterte i at øyen nesten ble avfolket. Over 100 gårdsbruk ble offer for denne sandflukten. Saltproduksjonen ble derfor stoppet og man igangsatte et omfattende treplantingsprosjekt for å redde øyen. På det meste var det 1.500 saltkokerier på øyen. I perioden fra 1652 til 1950 betalte heller ikke beboerne skatt med penger, men med salt. Våtmarkene syd på øyen er totalfredet, men alle de andre strendene er åpne - og her er det lett å finne sin egen sandyne for de som vil være i fred. Det går gratis buss på langs av øyen. Den stopper der du vil av eller på. Du kan også gå eller leie sykkel. For de late finnes det også hester å leie. På Læsø bygget man i gamle dager hus med tangtak. Dette spesielle taket dekket store deler av huset og da spesielt gavlene. Tradisjonen med tangtak er tatt opp igjen og flere gamle tanghus er nå restaurert. Farvannet rundt Læsø er grunne, fulle av rev og vanskelige å navigere i. Dette har resultert i mange og dramatiske skipshavari. Verst var det natten til 1 des. 1803. I løpet av en natt var det 15 skipshavari rundt øyen. Bare 2 av skipene ble reddet. De fleste var selvforskyldt, men ryktet sier at man noen ganger satt lys på hestene og lot dem springe langs stranden. På den måten trodde sjøfarende at man kunne seile etter lysene og grunnstøtte. Påfølgende redningsaksjoner ga gode inntekter til øyens befolkning. I tillegg til denne kaper virksomheten var det jordbruk, fiske og hjemmebrenning som ga inntekter på Læsø. Dette var ikke spesielt populært i forbudstiden og når man endelig fikk forbudt hjemmebrenning fikk beboerne en erstatning av staten. For disse pengene bygget man den nye havnen i Vesterø. Om dette fikk noen som helst betydning for hjemmebrenning sier ikke historien noe om....