fredag 14. oktober 2011

Portonovo


Portonovo ligger på Adriaterhavskysten, litt sør for Ancono og midt i "Parco Regionale del Conero". Stedet har vært bebodd i hundrevis av år. Først fra Picenti, deretter av romerne og så av bysanterne. Fra slutten av middelalderen og frem til det 19. århundre var stedet i kirkens eie. Før det endelig ble italiensk var det også i en periode en del av en fransk enklave. Helt nede på stranden ligger den sjarmerende lille kirken St. Maria fra det 11. århundre og like ved ligger vakttårnet "De Bois". Dette ble bygget her for å forsvare havnen i Portonovo mot pirater. Her ligger også et gammelt fort som Napoleon fikk bygget etter at italienerne bekjempet en flåte med engelske skip i 1808. Napoleons fort, "Fortino Napoleonico", rommet en gang en bataljon på 600 soldater, men er nå bygget om til et lite og meget spesielt hotell - beliggende helt i vannkanten, på en kritthvit strand og innrammet av flere hundre meter høye hvite klipper.


Det er noe spesielt over dette stedet. I dag er det nesten ingen fastboende her, men like vel ligger en av Italias beste fiskerestauranter midt på stranden. Den er faktisk så spesiell at Lonley Planet har laget et eget program om familiebedriften "Da Emilia". Emilia var tydeligvis familiens overhode og restauranten tilbyr hennes retter i lokal tradisjon, alle behandlet og fulgt opp personlig av Marisina, yngste datteren Emilia, arving og verge av hennes berømte oppskrifter. 

torsdag 13. oktober 2011

Sirolo


Sirolo ligger ved klippen Monte Conero innenfor Parco Regionale del Conero. Den lille byen er smakfullt restaurert og ligger på det stedet der familien Conti Cortesa en gang hadde sitt privateide slott. Regionen Marche deler det ut egne flagg for å premiere spesiell verneverdige tiltak. Byen Sirolo har fått et av de elleve flaggene som finnes i regionen. Sirolo er en populær ferieby og det finnes et godt utvalg av både barer og restauranter. Underholdningstilbudet er stort og stemningen er kanskje på sitt høyeste når det hvert år arrangeres en Miss Italia kåring her. Fra byens torg tar det ca 10 min. å gå ned til stranden. Bakken er bratt, så man må nok regne med noe mer tid på returen.

Gubbio


Når man kjenner historine til denne småbyen kan man lett få visse assosiasjoner til navnet. Byen ble egentlig grunnlagt i forhistorisk tid og her er det rester etter store boplaser helt tilbake til bronsealderen. I før-romersk til var dette en av de viktigste byene i regionen Umbria. Den gang var byens navn Iguvium. Her finnes det også et imponerende romersk teater - det 2. største bevarte romerske teateret som finnes i verden.


Norica



Norcia er fødebyen til St. Benedict, grunnlegger av Benedictiner ordren. Byen er derimot nesten like kjent for det grønne frodige fjellet som på avstand ser ut som det vokser rett ut av byens torg. Byen er grunnlagt på 1300 tallet og den gamle bymuren ligger fortsatt beskyttende rundt den gamle bykjernen - faktisk så beskyttende at det har begrenset byens muligheter for utvidelse. Innenfor bymurene finner det flere kilder med friskt vann. Dette ble spesielt utnyttet av de lokale Benedectiner munkene og gjorde det mulig for dem å dyrke opp da store områdene utenfor bymuren. Innenfor bymurene finnes det også en stor samling med kunstskatter fra middelalderen.

onsdag 12. oktober 2011

Castello Dela Pieve


I følge legenden skulle dette være starten på en ny by som var tenkt bygget rundt et gammelt forhistorisk Pagan tempel. Tempelet var tilegnet guden av Mataurio elven som renner gjennom dalen under. Det ble aldri noen stor by, men her finner du både en liten kirke og et eget forsvarsverk. Selve borgen ble bygget ca år 1200 og er altså fra perioden etter romerrikest fall. Den var da tiltenkt en rolle i forsvarsverket rundt Marcatello sul Metauro (eller Pievo d'Ico som var navnet den gang). I all sin beskjedenhet spilte denne borgen en viktig rolle i regionens politiske liv. I tårnet ligger det en minnesten som forteller at Charles av Valois (bror av den franske kongen) forordnet en eksiltilværelse for både Dante Alighiere (den "evige poet") og Corso Donati (leder av Gulph bevegelsen i Firenze) her i 1301. En kuriositet i den forbindelse er at teksten i "Dantes Inferno" starter med at han har gått seg vill i en mørk skog, nettopp på Kr. Himmelfartsdag i år 1301(!)

Senere på 1300 tallet mistet stedet totalt sin strategiske betydning som både politisk sentrum og militært forsvarsverk. Stedet ble da forlatt og når militæret flyttet ut, flyttet lokale bønder inn. På grunn av sin noe upraktiske beliggenhet ble byen etter hvert fraflyttet og det resultat at store megngder stein ble hentet her for å bygge opp nye bosetninger andre steder i dalen. Slik var det helt inntill midt på 80 tallet. Da overtok en ivrig italiensk famile hele resten av byen. De flyttet hit og startet et møysommelig restaureringsarbeid av de få husene som fortsatt stod her. I dag kan du leie deg inn i et av de små steinhusene. I følge eieren er det spesielt attraktivt for de som er på bryllupsreise i området - og hvis du ikke allerede er gift før du kommer, arrangere han mer enn gjerne en lokal italiensk vielse i den lille kirken.

Parco Nazionale dei Monti Sibillini


Nasjonalparken "Parco Nazionale dei Monti Sibillini" ligger fjellmasivet Apinninene på grensen mellom Umbria og Marche. Denne fjellkjeden er over 1000 km lang og strekker seg langs østkysten av Italia, fra Alpene i nord via Sicilia og til de nordafrikanske Atlasfjellene i sør. Det høyeste fjellet i nasjonalparken er Monte Vettore med sine imponerende 2476 m.o.h. Det finnes en legende om en viss profetinne som het Regina Sibilla og som Gud forkastet som mor til Jesus. Hun ble da rimelig arg og Gud forvise henne derfor til å bo i en grotte i disse fjellene mens hun ventet på dommedag. Denne grotten - Grotta de la Sibylla - var godt skjult og med en egen underjordisk sjø som ble forsynt med vann fra den enorme Piano Grande (se egen omtale). Grotten var vistnok så vakker at når man først hadde sett den ville man aldri dra derfra. Sagnet sier og at dersom man først gikk inn og ikke var ute før det var gått et år - fikk man evig liv, men ble samtidig forvist til å bli inne i grotten for alltid. Da har du sikkert allerede gjettet at det er den samme armodige Regina Sibylla som har gitt navnet til nasjonalparken som i dag heter Parco Nazionale dei Monti Sibillini.

Piano Grande


Piano Grande er en enorm slette som ligger på 1270 m.o.h. ved Parco Nazionale Monti Sibillini.  Hele området er omkranset av en høy fjellkjede og det høyeste fjellet er Monte Vettore (2476 m.o.h.). Piano Grande ligger i fjellmasivet Apininnene, helt på grensen mellom regionene Umbria og Marche. Piano Grande i Umbria og Monte Vettoro i Marche. Like under Monte Vettoro ligger den lille innsjøen Lago di Pilato (1900 m.o.h.). Det lokale sagnet sier at Pontius Pilatus legeme ble senket i sjøen etter hans død - et sagn som minner mistenkelig mye om en tisvarende røverhistorie om fjellkjeden Pilatus i Sveits. Det finnes også en legende om en viss profetinne som het Regina Sibilla (se omtale av Parco Nazionale Monti Sibillini) og som bodde i Grotta de la Sibylla. Denne grotten hadde en underjordisk sjø som ble forsynt med vann fra den enorme sletten.

Nå er nok heller realitetene at det er nedbør og smeltevann som har dannet terrenget. Vannet fra sletten samles i dag opp i et sinnrikt underjordisk dreneringssystem (som kalles "Ponors") og ledes derfra ut til nærliggende dalsøkk. Dersom dette systemet av ulike årsaker går tett - og det skjer av og til - vil hele den enorme sletten på kort tid bli oversvømmet med vann. I dag er deler av den enorme sletten dyket mark, men om våren og sommeren er nesten hele sletten dekket av blomstrende "ville" orkideer og tulipaner. På en liten fjelltopp over Pianio Grande ligger den lille landsbyen Castellucio. Viktigste næring er sauehold. Innbyggerne på Piano Grande er tydeligsvis stolte av landet sitt - noe som viser godt igjen i måten de hogger skogen på...

tirsdag 11. oktober 2011

Castelluccio


Den lille landsbyen Castellucio ligger 1452 m.o.h. og er dermed den høyest beliggende landsbyen i fjellmasivet Apinneene. Den ligger strategisk plassert på en topp og med en utrolig utsikt over hele Piano Grande (1270 m.o.h.) ved Parco Nazionale Monti Sibillini. Man antar at byen ble grunnlagt rundt 1300 tallet, men man har funnet rester etter romerske bosetninger her - så byen kan ha blitt grunnlagt langt tidligere. I senere tider har den vært brukt som forsvarsverk og "vakttårn" for å forsvare de frodige slettene på Piano Grande og tilgangen til smeltevann i de tilstøtende dalene. I dag er det for det meste bønder og gjetere som bor her og hovednæringen er tydeligvis også sauedrift.

Urbino






Urbino er en av de best bevarte renessansebyene i Italia. Dette er hjembyen til maleren Rafael (1483-1520). Arkitekten Donato Bramante (1444-1514) ble født i den nærmeste nabobyen, Fermignano. Området har derfor en spesiell kunstarv å forvalte. Byen spilte også en viss rolle under romertiden, men dette er det få spor etter i dag. Det eneste minnet fra denne tiden er restene etter Teatro Romana. På 1400 tallet ble byen endret gjennom med en helt ny byplan. Det var hertug Federici da Montefelto som stod bak dette. Hertugens bygde da også sitt enorme palass (Palazzo Ducale) like ved den gamle bymurn. Hans hoff ble på denne tiden regnet som et av de mest siviliserte i Europa. Urbinos katedral ble også bygget i den samme perioden, men under et kraftig jordskjelv i 1789 raste den sammen. I dag er Urbino en stor universitetsby.

Grotte di Frasassi


Grotte di Frasassi ligger i nasjonalparken "Gola della Rossa e di Frasassi" og er det største vernede området i Marche regionen. Her fines det store arkeologiske funn som vitner om at området har vært befolket fra tidenes morgen. Grotten - som er en av verdens største grottesystem - strekker seg 30 km inn i fjellet, ligger på 8 geologiske nivå og er skapt av elven Sentino. Den største "hallen" dekker et areal tilsvarende flere fotballbaner og med enorme stallakitter og stalamitter. Det gir et perspektiv på hvor lang tid det har tatt å skape grotten når man ser at stallakitter som er over 20 meter høye og vet at de vokser med ca. 1 millimeter pr. år. Grotten ble oppdaget 27. september 1971. Noen ivrige grotteklatrere hadde en formening om at det måtte finnes et underjordisk leie fra elven Sentino. De fant til slutt en liten åpning som de fikk presset seg gjennom. For å sjekke størrelsen på rommet under, slapp de ned en stein mens de målte tiden. De ble nok ganske sikkert litt usikre der ute på kanten av stupet når de da konstaterte at takhøyden inne i grotten måtte være langt over 100 meter...

mandag 10. oktober 2011

Assisi






På åsen over Spoletodalen ligger byen Assisi. Byen ble grunnlagt av Umbrerne og ble senere en viktig romersk municipium. I en periode før middelalderen ble byen overtatt av familein Baglioni fra Perugia. De var mest opptatt av kirkelig overdådighet og religiøs detaljstyring. Resultatet ble at folket led av pest og sult mens kirken levde i overflod. Byen døde derfor sakte hen og ble til slutt liggende helt i bakevjen. Det ble ikke skikkelig liv i byen før St. Franz (Franz av Assisi) ble utnevndt til Italias skytshelgen i 1938. Dette førte til at hans gamle fødeby ble en av de mest velstående byene i regionen. Er man først i Assisi bør man ta en tur innom Basilica Di San Francesco. Dette består av 2 komplette kirker, bygget oppå hverandre. Den øvre står i sterk kontrast til den nederste. Den øvre er lys med store vidu, mens den nederste er mørk og nesten uten lys utenfra. Begge kirkene ble bygget på 1200 tallet. Over byen ligger restene etter et imponerende festningsverk. Herfra får man et godt panoramainntrykk av både byen og Spoletodalen. (mer om St. Franz på denne blog'en)

lørdag 25. juni 2011

Dresden















Dresden er en av de byene som ble hardest rammet av den allierte bombingen under 2. verdenskrig. Ryktet sier at den eneste konstruksjonen som fortsatt stod uberørt etter krigen var den gamle fagverk jernbanebroen som ligger et stykke øst for sentrum. Sporet på begge sider var bombet, men denne ene broen ble altså spart – noe som har gjort den til et slags ikon i området. Like ved ligger for øvrig også verdens første fjellbane. Denne tar deg opp fra elvebredden til den høyeste toppen i området. Elvebredden langs Elbe er preget av store og imponerende byggverk fra DDR tiden og området minner derfor lite om kommunisme og lik fordeling av godene. Sentrum av Dresden er under kontinuerlig restaurering. Store deler av byen er gjenreist etter originale bytegninger, mens andre prosjekter pågår i stort omfang. Langs bredden av Elbe er bybildet omtrent slik det så ut før krigen, mens det andre steder bærer preg av å være en moderne storby. Uansett er restaureringen gjort med en følsom penn slik at byen sakte men sikker blir tilbakeført til sin opprinnelige form. Kaster men et overflatisk blikk på byen finner man ikke så mange minner etter krigen, men på enkelte steder kan man se små markeringer der besøkende blir minnet om hva som egentlig foregikk både under og etter krigen. Er man først i Dresden bør man også vurdere å ta en tur til Meissen. Byen som ble grunnlagt i år år 925 og som forble katolsk høysete helt frem til reformasjonen i 1559. I dag er Meissen kanskje mest kjent for sitt porselen. Produksjonen startet i 1710 og dette var første gangen man greide å fremstille hvitt høybrente porselen i vesten. I ca. 50 år – mens resten av Europa kun greide å lage billig keramikk - var fabrikken i Meissen helt enerådig på sin porselensproduksjon

Elbe













Elven Elbe er en av de største elvesystemene i Europa. Den har sitt utspring i Krkonese fjellene I Tjekkia og renner 1.094 km. gjennom 4 land før den munner ut i havet ved Cuxhaven, 110 km nord for Hamburg. Det bor ca 25 millioner mennesker langs denne elven. Driver man litt fin-navigering på elven og tilstøtende kanaler vil man kunne seile over til elven Spree som renner gjennom Berlin og derfra kommer man seg videre til både til Østersjøen og til Svartehavet.

onsdag 11. mai 2011

Berlin
















Berlin er kanskje en av de mest kontrastfylte metropolene i hele Europa. Byen ligger på begge sider av den 400 km lange elven Spree. I områdene rundt Berlin danner den flere innsjøer som flittig benyttes til rekreasjon. Midt i sentrum av det historiske Berlin ligger den berømte paradegaten Unter den Linden. Her går man praktisk talt baklengs gjennom flere århundrer med tysk monumentalisme. Den starter ved det historiske Brandenburger Tor. Dette ligger like i nærheten av den gamle riksdagsbygningen, som fikk en dramatisk historisk betydning når den ble satt i brann i 1939 og Potsdamer Platz, som i flere ti-år var Europas desidert største byggeplass. Et av de mest spennende byggverkene på denne plassen er utvilsomt Sony Center, med sitt yrende torg og en svevende tak-konstuksjon over 30 etasjer over bakken. I andre enden av Unter den Linden ligger Museumsinsel og det området der det gamle kongelige slott en gang lå. Museumsinsel var en av 2 små øyer i elven Spree og det var her byen egentlig startet å vokse fra. Dette er fortsatt byens historiske midtpunkt. Museumsinsel har derfor også fått tilnavnet Spree-Athen. Den ande øyen var Fisherinsel, bebodd fra tidlig på 1200 tallet og som egentlig utviklet seg til en egen by med navnet Cöln. I dag er dessverre hele denne gamle bydelen ”overbygget ” med boliglokker fra DDR tiden. Midt mellom dette, krysser Friedrichstrasse – byens nye shoppinggate. I enden av denne ligger Checkpoint Charlie som et lite og puslete monument over den delte byen. På dette stedet krysset man Berlinmuren på vei mellom den amerikanske og den russiske sektoren av Berlin. På DDR siden av grensen lå det frem til 1990 en enorm kontrollstasjon som dekket flere kvartaler av gaten. Her har jeg ved flere anledninger fått erfare at man ikke slapp deg ut av gamle DDR uten at man hadde riktige stempel i passet. Dessverre er hele dette monumentet fra DDR epoken nå revet for å gi plass til enda flere butikker. Litt nord for sentrum ligger et område fylt opp med barer, restauranter , gallerier og dyre leiligheter. Paradokset (som det er mange av i Berlin) er at nettopp dette området en gang huset ”Mietkasernen” – bosted for byens aller fattigste. Et av flere andre karakteristiske landemerker i byen er av de det gamle fjernsynstårnet fra DDR tiden. Det er 212 m høyt og har en roterende restaurant midt i kuppelen. Et annet landemerke er den gigantomaniske Karl-Marx-Alle, denne enorme gamle paradegaten går i en snorrett linje så langt at man knapt nok ser enden på den. På den vestlige siden av der Berlinmuren (1961-89) en gang stod, ligger Kurfürstendam med de berømte ruinene etter Gedankskirchen og det gamle forretningskvartalet med den roterende Mercedes logoen (kjent fra Werner Fassbinders mange filmer). Kurfürstendam fikk sitt navn fordi det var denne veien de gamle fyrstene benyttet når de skulle ri forbi (og vise seg for) byens befolkning på vei ut til sine jaktslott. I dag er det nok de moderne ”fyrstene” som benytter denne veien når de skal ut på byens yrende natteliv.

lørdag 7. mai 2011

Bastai
















Fjellformasjonen Bastai ligger like ved Rathen, litt sørvest av Dresden og er en del av Nationalpark Sächsische Schweiz. De imponerende formasjonene i sandstein stikker 195 meter over elvebredden (300 moh.) og de spesielle fjellformasjonene er formet ved erosjon av elven Elbe. På toppen av disse formasjonene bodde det engang mennesker som var organisert i et eget samfunn. Nettopp dette spektakulære samfunnet, som må ha kloret seg fast her oppe, har gjort at hele dette området i dag står på UNESCOs liste over verdensarven. Når man går over broene som er her i dag og ser ned i de 190 meter dype ravinene, får man jo noen tanker om hvordan befolkningen greide seg når de skulle til naboen – balanserende nesten 200 meter over bakken og kun på tømmerstokker mellom fjelltoppene. Hele området ligger i den Saksiske/Sveitsiske nasjonalparken. I over 200 år er stedet blitt besøkt av turister. Turismen tok først av i 1814 og da var den eneste veien opp via stigene på til sammen 487 trinn. Deretter ble det bygget en trebro over juvene og denne ble erstattet av en 77 meter lang steinbro i 1851. I årene etter dette diskuterte man seriøst om man skulle starte byggingen av en egen jernbane fra elven og opp til toppen. I dag kommer de fleste opp den enkle veien fra parkeringsplassen, men det er også mange som tar turen i klatretau opp den loddrette fjellveggen. Fra toppene i Bastai ser man rett over på borgen Königstein. Denne ble bygget av kong Wenceslaus I i 1241 og lå den gang i det historiske kongedømmet Bohemia (dekket deler av Tyskland og Tjekkia). Beliggenheten ble valgt fordi det da var mulig å kontrollere trafikken på elven Elbe. Senere er borgen benyttet som både grensestasjon og som statsfengsel. I dag har Königstein ca. 700.000 besøkende i året.