tirsdag 14. august 2012

Serralunga d’Alba


Det gamle slottet i Serralunga d’Alba ligger på med en imponerende panoramautsikt. I 1340 fikk datidens helt, Pietrine Falletti, dette område som militær fortjeneste og startet nokså omgående å bygge seg et passende slott. På den tiden var det stor militær aktivitet i området og bygningen måtte derfor forsterkes slik at den også kunne fungere som et forsvarsverk. Dette var nok og grunnen til at det som skulle bli et slott mer nå mer og mer begynte å ligne på en borg. Dette var sikkert også årsaken til at resten av byen etter hvert ble bygget helt opp mot forsvarsmurene. Der ligger den fortsatt, som en ekstra forsvars ring rundt selve borgen.

Borgen består av flere hoveddeler. Det er store og overlappende langstrakte rom («Palacium», hver på ca. 80 kvadratmeter), et sylindrisk tårn som på den tiden var et ganske frekt og innovativt byggeprosjekt, et kvadratisk tårn som skulle understreke hvor vanskelig det ville bli å innta borgen – og selvfølgelig også et eget kapell. I mange år stod borgen som et monument over en middelalder festning i forfall. Borgen var i privat eie helt frem til den siste Falleti solgte den til den italienske staten i 1949. Da kom den med på listen over nasjonalmonumenter. Et ledd i bevaringen var å skape aktiviteter gjennom å etablere en restaurant i borgen – en praksis som for øvrig ikke er så helt uvanlig i Italia.

Navnet Serralunga er nok, på tross av denne historien, mest kjent for sin egen Barolo vin. Landskapet ligger ofte innhyllet i tåke , noe som har gitt Nebbiolo druen dens navn (nebbia betyr  tåke). Jordsmonnet her er nokså spesielt. Det er mer sandstein og mindre leire enn i resten av Barolo distriktet. Dette gjør at Nebbiolo druene i dette området gir en kraftigere vin som trenger noe mer modning enn de øvrige Barolo vinene.  Bare i Serralunga produseres det årlig over 6 millioner flasker  vin.