onsdag 30. september 2015

Archireale


 
 
Architrale ligger på et platå av lava med en imponerende utsikt over havet. Byen ligger midt i sentrum av et frodig område der det dyrkes appelsiner og andre sitrusfrukter. I 1693 ble byen ødelagt av et stort jordskjelv. Dette var midt i den barokke perioden på Sicilia og det er derfor naturlig at byen ble bygget opp igjen i den samme byggestilen. Mange av disse byggene står fortsatt og San Sebastian kirken er en av de best bevarte.
Architrale er også kjent for sine mange varme kilder. Disse har vært kjent og i bruk helt siden grekerne styrte i dette området og de ble kraftig utvidet til nye badeanlegg under romertiden. Man må vel innrømme at med dagens kunnskapsnivå så er er det ikke alle disse kildene som  virker like fristende. På sørsiden av byen ligger for eksempel kilden Santa Venera. Her kan du drikke eller bade i det radioaktive vannet eller smøre deg inn med den grå vulkanske gjørmen. Et gjørmebad her skal visstnok ha en viss gynekologisk helbredene effekt. Dett er selvfølgelig dårlig dokumentert og heller ikke åpenbart synlig etter at man er dekket over med denne gjørmen. Man trøster seg vel med at de fleste som forsøker overlever (i alle fall på kort sikt).

Like nedenfor byens sentrum ligger det flere andre om mer innbydende varme kilder. Helt i strandkanten ved Middelhavet, like nord for Architrale, ligger den lille sjarmerende byen som har gitt navnet til kilden Pozillo og da har du vel allerede gjettet at du er like i nærheten av stedet der det italienske mineralvannet med samme navn tappes på flasker.  

 

Monti Peloritano


Det finnes to store elver som renner rundt vulkanen Etna. I sør er det elven Fiume Sieto og i nord er det elven Alcantara. I flomsesongen er begge store og betydningsfulle elver, men i tørkeperioden er de omtrent helt tørrlagt. Selve elveleiet langs Alcantara er så stort og omfangsrikt at man knapt legger merke til den lille fjellbyen Monti Peloritano som ligger midt imot oppe i fjellsiden. Denne byen er ikke beskrevet i en eneste turistbrosjyre eller reisehåndbok. Den ligger bare der utenfor allfarvei – og selv om det ikke er en dråpe vann å se får man et innblikk i hvordan det må se ut her når de tørre slettene i dalbunnen blir fylt opp med frådende vannmasser.

Kommer man nordfra kjører man et stykke langs elven Alcantara før man krysser over en smal bro. Det er akkurat da du oppdager en ryddig, ren og fin by – midt i mot oppe i fjellet inn under Etna. Inne i byen går tydeligvis livet på hvilepuls. På benkene sitter de klassiske italienske damene og snakker lavmælt seg imellom, på boccia banen inne på byens torg står mennene og gestikulerer mer høylytt mens de engasjert fortsetter spillet og inne i de små barene sitter resten av den lokale befolkningen og tar livet med stoisk ro.

Så lurer man jo på hva disse menneskene som bor her oppe egentlig kan leve av. Svaret kommer etter at vi har passert byen og er på vei videre opp til fjelltoppen bak.  Her dukker det ene lille gruvesamfunnet etter det andre opp. Noen er tilsynelatende vedlikeholdt, mens andre åpenbart er forlatt og nokså overgrodde. Det er ingen synlige tegn på at noen av disse gruvene fortsatt er i drift. Det er da man innser at Monti Peloritano må ha vært den lokale "hovedstaden" for denne industrien, men også at det ikke lenger er denne gruvedriften som er den viktigste inntektskilden for byen befolkning. 
I Italia er det dessverre ofte slik at når man kommer litt utfor allfarvei så blir det mer søppel langs veiene, mer støy inne i tettstedene og til tider også flere avmålte og tilsynelatende lite turistvennlige italienere. Her var inntrykket det motsatte. På vei inn til byen var det ikke et eneste papir å se, kantene langs veien var nyklippet (og det finner man ikke ofte i Italia), gatene er ryddet og feid for søppel og det var plassert ut benker (uten graffiti) på hvert eneste grøntareal eller utsiktspunkt gjennom hele byen. Om årsaken kan være den utrolig flotte beliggenheten og utsikten til dalen under eller om det skyldes andre forhold skal ikke være sagt, men uansett var dette en positiv opplevelse på en litt regntung ettermiddag.  

 

tirsdag 29. september 2015

Messinastredet & Capo Pelero


Capo Polero ligger like nord for Messina (Sicilias 3. største by) og like sør for det smaleste punktet i Messinastredet - dette sagnomsuste sundet som skiller Sicilia fra det italienske fastlandet. Messinastredet er bare drøyt 3 km. bredt på det smaleste punktet. I gamle dager var dette innenfor en avstand av hva en god bueskytter kunne skyte en pil og derfor valgte de fleste sjømenn å gå midt ute i sundet for å unngå angrep fra aggressive pirater. På grunn av den spesielle formasjonen på landet dannes det sterke malstrømmer mellom flo og fjære. Når man tenker på at de på denne tiden ikke kjente til at det var månefasene som skapte tidevannet var det kanskje lett å forklare de farlige strømmene med at det var her det farlige sjøuhyret Kharybdis holdt til. Dette var det samme sjøuhyret Homer skriver om i sin beretninger om Oddyssevs.

Byen Capo Polero ser nesten ut som en blanding av en stor Kardemommeby og en skikkelig sjørøverby. Nord for byen ligger det en stor sandstrand som er flittig i bruk på sommeren. Det som derimot fanger oppmerksomheten er det ene av de to enorme høyspentmastene som står der ute på denne stranden. Dette var tidligere en viktig energiforsyning til Sicilia. I dag er linjene erstattet av en sjøkabel, men mastene - som også er fredet - står igjen som en slags portal på begge sider av Messinastredet.

I 2005 var det store planer om å bygge bro over Messinastredet. Målet var å binde sammen Sicilia med resten av Italia. Med et brospenn på ca. 4 km ville det den gang ha blitt verdens lengste hengebro. Til sammenligning ville det ha blitt et brospenn som var over dobbelt så lang som Øresund broen mellom Sverige og Danmark. Rent teknologisk blir løsningene bare bedre og bedre for hver revisjon av planene, men de utfordringene som kommer av de sterke vindene og ikke minst de store seismiske aktivitetene i dette område er fortsatt ikke løst på en forsvarlig måte. Hele det italienske fastlandet beveger seg nemlig nesten 2 cm mot øst hvert år. Derfor går det fortsatt faste ruter med bilferger og hurtigbåter over til fastlandet.

 

Novara di Sicilia


Navnet kommer av det grønne og frodige landskapet som omgir den lille byen. I Novara di Sicilia slapp de heller ikke unna den sicilianske historien med overherredømme av romere, bysantinere og normannere. De siste normanneren som styrte på Sicilia og som hadde sin bolig i denne lille byen kom fra regionen Lombardia inne på det italienske fastlandet. De som har et spesielt godt språkøre vil kunne høre at de i denne lille landsbyen fortsatt snakker en helt spesiell "Gallo-Italiensk” dialekt. Dette er en språklig etterlevning etter byens mest berømte person.
Landsbyen ligger på toppen av en åskammen med utsikt både mot de Eoliske øyene ute i havet mot nord (se egen beskrivelse), et spennende og dramatisk fjell landskap på sørsiden og utsikt i retning mot to andre gamle landsbyer - Tyndaris og Abacaenum. I den lille byen er det ikke mangel på kirkebygg. Her er det 5 forskjellige kirker som er i daglig bruk, den eldste er fra det 16 århundre. Her har det alltid vært tradisjon at kirker, palass og alle andre offentlige bygninger skulle bygges av lokale håndtverkere og med lokale materialer. En tradisjon de har holdt på helt frem til i dag. 

I januar hvert år arrangeres det en egen byfestival til ære for Saint Antonio Abbot. Da er det parader med hester og husdyr og alle får sin tildelte velsignelse fra kirkeklokkene som henger øverst i byens klokketårn.

mandag 28. september 2015

Giardini Naxos


Historien sier at byen ble grunnlagt i år 734 f.kr. etter at et skip med greske kolonister kom ut av kurs mens de var på vei sørover i Italia. Dermed ble Naxos også den første greske kolonien på Sicilia. Her finner man fortsatt alteret etter Appollon Archegetes – beskytter av alle greske innbyggere på Sicilia. Byen regnes derfor som utgangspunktet for alle andre greske bosetninger på Sicilia. Naxos fikk aldri noen betydelig posisjon når det gjelder rikdom og makt, men beholdt sitt religiøse hegemoni helt til byen ble totalt ødelagt av soldater fra Syracuse i år 403 f.kr. Man har funnet mange oldtidsfunn i dette området, noen er bevart og ligger tilgjengelig for publikum i byens velholdte park anlegg, mens andre er flyttet til ulike museum inne på fastlandet.
I dag er Giardini Naxos en ferieby med egen stor havn og mange luksuriøse hoteller. Byen besøkes også flittig av ulike cruisebåter som trafikkerer i områdene rundt Sicilia. Fra Giardini Naxos kan man spasere over til nabobyen Mazzaro og derfra ta en komfortabel taubanen opp til Taormina.

Castelmola


Castelmola ligger 529 moh. med utsikt over Taormina og store deler av kysten. Det er to veier opp hit, en særdeles smal og svingete bilvei der det nesten ikke finnes noen møteplasser og en enda mer svingete smal sti for de aller sprekeste. Byen er fra middelalderen og preges av små trange gater og hus som i hovedsak bygget av lokale materialer. Fra Castelmola forsetter stien videre opp til Monte Veneretta (884 moh). Skal du opp hit må du startet tidlig og forvente at du bruker det aller meste av dagen før du er nede igjen.

Denne sedate og koselige småbyen var visstnok også berørt i den sicilianske vesper aksjonen. Den hadde sitt utspring i en konflikt som oppstod i Palermo på 1. påskedag i 1282. Sicilia var på den tiden styrt av de franske Anjour’ene og det skulle ikke mer til for å trigge den spente situasjonen enn at en siciliansk kvinne påstod at hun var blitt fornærmet av en fransk soldat. Dette resulterte i at de handlekraftige sicilianerne drepte hver eneste franskmann på hele Sicilia før de inviterte Peter av Aragon til å bli deres nye konge. Deretter ble Sicilia styrt fra Spania i 500 år. Den brutaliteten vi av og til hører om var altså ikke noe som kom med fremveksten av mafiaen, men en form for problemløsning som har lengre tradisjoner på Sicilia.

søndag 27. september 2015

Taormina


Greske kolonister anla en ny by ved foten av Etna i år 735 f. kr. Like før hadde det vært et stort vulkanutbrudd og en tunge av flytende lava nådde helt ned til sjøen. På dette nye platået anla de en by som fikk navnet Naxos. I generasjoner etter dette var den i stadige konflikter med den langt større og mektigere byen Siracusa (se egen beskrivelse). Siracusa er også kjent som fødebyen Arkimedes, men det er jo en helt annen historie. Man antar at dette egentlig var en etnisk konflikt mellom disse to byene siden de greske innbyggerne i Siracusa var av dorisk avstamning, mens de som slo seg ned i Taormina var av ionisk avstemning. I år 403 utartet dette seg til et blobad der innbyggerne i Taormina ble tilnærmet utslettet. De få som overlevde ble enten tatt med som slaver til Siracusa eller ble jaget oppover de steile klippene bak byen. Her oppe på Monte Tauro grunnla de en ny by som fikk navnet Tauromenion. Dette er den byen vi i dag kjenner som Taormina.

Etter den puniske krigen ble Taormina innlemmet i Romerriket. På dette tidspunktet ble byen viden kjent for sin milde klima. Den vokste raskt og ble stadig utvidet på det lange smale fjellplatået den ligger på. En moderne by må ha kulturtilbud. Derfor ble det anlagt et stort amfiteater i utkanten av byen. Historien sier at utsikten fra tribunen på dette teateret var så formidabel at det ble bygget opp en scenevegg som skulle stengte for nettopp utsikten. Noen mente at årsaken var at alt for mange tilskuere så på utsikten og derfor gikk glipp av skuespillet nede på scenen. Realiteten var nok heller at en del av veggen ble bygget for at det skulle arrangeres gladiatorkamper og at de derfor måtte stenge igjen scenen slik at ingen kunne rømme. Mye senene (1939) ble deler av byen og teateret ødelagt under et alliert bombetokt som ble utført for å ramme feltmarskalk Kesselring som bodde i Taormina på den tiden. Deler av bakveggen raste sammen av rystelsene og utsikten til det blå havet, den langstrakte kyst stripen og den snødekte toppen av Etna ble igjen åpenbart. I dag er dette det neste største amfiteateret på Sicilia. Paradoksalt nok ligger det aller største amfiteateret på Sicilia i Siracusa.

Da Sicilia i år 900 ble erobret av arabiske Sarancenere var Taormina den første byen som overga seg. Byen fikk da navnet Aloezia, men da den normanniske perioden startet ble det gamle navnet Taormina igjen tatt i bruk. På 1400 tallet fikk byen en ny renessanse og i den perioden som da fulgte ble Taormina betraktet som det sentrale midtpunktet på Sicilia. Dette var nok også årsaken til at det første sicilianske parlamentet ble anlagt nettopp her (1411). Møtestedet var Palazzo Corvaja, et bygg som fortsatt troner midt i sentrum av byen. Etter denne perioden skjedde det lite eller egentlig ingen ting i Taormina før byen nesten 400 år senere igjen kom i fokus. Turismen vokste kraftig og den er i dag byens viktigste inntektskilde.

Man kan ikke besøke Taormina uten å bruke tid på «Piazza 9. Aprile». Her er det en imponerende utsikt over store deler av kysten og ikke minst byen som ligger nedenfor Taormina - Goiardinoi Naxos (se egen beskrivelse). Det er på denne åpne plassen man enten setter seg med en kopp italiensk kaffe eller et glass god siciliansk vin. Kanskje blir du da sittende på stambordet til den tyske poeten Johan Wolfgang Göthe, den engelske forfatteren D.H. Lawrence, Keiser Wilhelm av Tyskland, den amerikanske dramatikeren Tennesee William, den halvnorske forfatteren Roald Dahl eller kanskje på bordet som ble brukt av Elizabeth Taylor og Richard Burton mens de bodde her. I tillegg har byen hatt flere andre berømte innbyggere, men de bodde her lenge før Piazza 9. Aprile ble anlagt. Det var bl.a. den greske kongen Pyrrus og den normanniske erobreren Roger de Hautville – han som endret Sicilia til et vestlig land etter mer enn 300 år med arabisk styre. 


I italiensk kultur er det vanlig å kle seg opp etter middag for å ta en spasertur med familien langs byenes hovedgater. I Taormina er det bare en slik hovedgate og den ender opp på nettopp Piazza 9. Aprile. Dette er derfor byens naturlige «treff sted»
I den ene enden av plassen ligger den gamle katedralen. Midt på plassen ligger «Palazzo Corvaia» der Rikard Løvehjerte skal ha overnatter. I den andre enden står den gamle byporten «Torre dell’ Orologio» («ur-porten»). Det store uret som er innfelt i steinportalen er fra 1679, mens selve grunnmuren og fundamentet for porten ble bygget over 400 år f. kr.

 

Etna


På grunn av magna trykket i vulkanen endrer den målte høyden på Etna seg stadig vekk, men offisielt ligger toppen av fjellet på 3.329 meter over havet. Etna er dermed den største og en av de mest aktive vulkanene i Europa. Den er 40 km i diameter og 200 km i omkrets. Etna har begravd mange landsbyer, men det er stort sett bare ved et overraskende utbrudd i 1669 at det har gått med menneskeliv. I motsetning til vulkanen Vesuv ved Napoli har aldri Etna rukket å bli tettet av en truende lavapropp. Derfor kommer det stadig ut ny lava fra ulike små krater rundt omkring på vulkanen. Det stiger også en nokså konstant strøm av damp ut fra toppen og på enkelte dager kan man se speilinger av flytende lava i skydekket. Man kan kjøre opp til drøyt 2.000 meters høyde. Herfra går det en gondolbane opp til det siste platået og fra enden av banen kan man kjøre helt frem til den gamle kraterkanten i spesiallagde terrenggående busser. I denne høyden skifter derimot været fort så det kan være en lurt å sjekke værmeldingen før man drar for å unngå å ta den lange turen forgjeves.


Det finnes flere måter å reise rundt Etna på. Man kan sette seg på en av bussene som kjører opp fra de nærmeste byene, man kan leie seg en bil og kjøre opp selv eller man kan gjøre som de aller ivrigste og sykle opp. Det finnes også et annet alternativ. «Circumetnea» er et privat jernbaneinitiativ som tar deg rundt hele Etna. Turen tar ca. 4 timer og underveis er det korte stopp i flere av de små byene langs banen. På det høyeste punktet går banen opp til 976 moh. 


Det går sjeldent lang tid mellom hvert utbrudd på Etna, men heldigvis for omgivelsene skjer dette vanligvis i rolige former. Vulkanen er åpen og derfor har det til nå vært veldig langt mellom de eksplosive utbruddene. Det siste store utbruddet på Etna var 3. des. 2015. Da var trykket så stort at vulkanen sprutet lava ca. 1 km opp i luften. Utbruddet varte i 50 min og har resultert i at andre vulkaner i samme kjede (f.eks. Stromboli, se egen beskrivelse) har vært mindre aktive i perioden etterpå.


Uansett hvor man beveger seg rundt hele fjellet ser man rester etter flytende lava. Det er nesten som å bevege seg i et abstrakt månelandskap, noe som også er benyttet flittig i ulike filminnspillinger. Lucasfilm Ltd. har bla.a. brukt området som kulisser for enkelte scener i sine «Star Wars» filmer.  Dette mytiske landskapet har nok også gitt grobunn for historien om at Zevs - kongen av alle gudene – skal ha beseiret monsteret Tyfon og stengt han inne under vulkanen. Tyfon var et meget rabiat vesen og kjent som «far til alle monster». Det var visstnok dette temperamentet som lå til grunn for tankene om at guden Hefaistos (den greske ild guden) også holdt til under vulkanen. Hans skal visstnok ha flyttet seg rundt i områdene ved Etna. En av årsaken til denne gudens noe omflakkende tilværelsen var nok at det fantes flere aktive vulkaner rundt omkring og hver gang det forekom et utbrudd i noen av disse antok man at det var Hefaitos som hadde slått seg vrang. I den romersk mytologien gikk han under navnet Vulkan og den Eoliske øyen Vulcano (se egen beskrivelse) er oppkalt etter nettopp denne guden.



For historiens skyld kan det tillegges at det som lenge ble betraktet som verdens største vulkan katastrofe var på øyen Sumbwa i Indonesia og skjedde 10 april 1815. Vulkanen Mount Tambora kastet ut betydelige mengder lava og glovarm akse (mengden anslått til over 100 km3). Under dette utbruddet omkom 60.000 de første døgnene. Innen noen få måneder anslår man at antall omkomne hadde steget til 250.000. Nå viser deg seg at det kan ha vært et anda større utbrudd i vulkanen Tobas på Sumatra, men dette skjedde for 74 000 år siden. Krateret på vulkanen Tobas er 100 km langt og 60 km bredt – og han har konstatert at asken og pimpstein fra dette utbruddet dekket fjellene i Himalaya, 3000 km. borte. Det som regnes som verdens største vulkan på 2000 meters dybde ute i Stillehavet. Vulkanen er ikke lenger aktiv. Geologiske målinger viser at den er 310.000 km3 og at den er større en Mauna Loa på Hawaii.

I dette perspektivet blir tross alt Etna en liten vulkan, men like vel kalles den «dronningen» av europeiske vulkaner, både på grunn av sin spektakulære beliggenhet, størrelse, og aktivitetsnivå. I disse vulkanske områdene er den 23. august ansett som den store offerdagen for å begrense skadene av alle fremtidige vulkanutbrudd.

Previous visits:  2008

lørdag 26. september 2015

Catania


Catania ar den neste største byen på Sicilia og den ligger helt inn til foten av vulkanen Etna. Den aktive vulkanen har vært en farlig nabo, men også en forutsetning for det frodige naturen som omgir byen. Beliggenheten er ved havet øst på Sicilia, omtrent midt mellom Messinastredet i nord og Siracusa i sør (se egne beskrivelser)

Catania ligger i et aktivt vulkansk område og byen er flere ganger blitt ødelagt av både jordskjelv og vulkanutbrudd. Det første store jordskjelvet som er dokumentert var 4. feb. i år 1169. Man har beregnet at dette skjelvet måtte ha hatt hadde en styrke på mellom 6,7 og 7,3 på dagens Richters skala og grunnlaget for en slik beregning er basert på tydelige spor etter en stor tsunami som skylte både nordover og sørover langs kysten. Man antar også at ca. 15.000 mennesker ble drept i denne katastrofen.  I perioden som fulgte etter rystelsene var det stor vulkansk aktivitet på Etna og i denne perioden døde ytterligere 250.000 mennesker pga. sult og forurensing. I 1669 ble byen totalt ødelagt da et stort vulkanutbrudd dekket byen med lava og asker. I 1693 ble byen igjen rystet av et nytt stort jordskjelv.

På tross av – eller på grunn av – disse dramatiske hendelsene forårsaket av en aggressive nabo har det bodd folk i Catania helt siden byen ble grunnlagt i år 730 f.kr. Opp gjennom alle disse årene har byen blitt styrt og herset med av grekere, romere, nordiske vandaler og ikke minst den italienske mafiaen. I dag virker det hele mye roligere og man foretrekker heller å snakke om at det var her det første Sicilianske universitetet ble grunnlagt enn å ramse opp byens til dels blodige og brutale historie.    
Det som er nokså påfallende i bybildet er mangelen på historiske byggverk, men løfter man blikket litt over hustakene får man umiddelbart øye på årsaken - toppen av vulkanen Etna.