lørdag 22. april 2017

London, England


 
55 f.Kr. seilte Cæsar og hans romerske soldater over den engelske kanalen ved Dover. Da de nådde land på motsatt side traff de på den keltiske stammens som kalte seg "Briterne". Fra denne episoden og opp gjennom hele historien har derfor navnet på det nye landet vært Britania. Etter noen år hadde romerne erobret hele England, eller det vil si nesten hele England. I nord bodde det noen rabiate skotter som ikke lot seg overtale eller innordne seg det romerske riket. 
 
Ca 100 etter at de første romerne kom over kanalen startet de på byggingen av en ny by, den fikk navnet Londinium og man tror at den eldste delen av denne bebyggelsen ligger der City of London ligger i dag. Allerede etter nye 50 år ble denne nye byen gjort til hovedstad i det britiske riket og i dette perspektivet er den engelske hovedstaden en by som kan vise til en over 2000 år lang historie.
 
Enkelte historikere mener og at det allerede lå en liten bebyggelse her før romerne anla sin by og at den opprinnelige bebyggelsen var grunnlagt av en mann som kalte seg Brutus fra Troya. Navnet på denne byen skal visstnok ha vært "Caer Troia" som betyr "Nye Troya". Nå er det godt dokumentert at det bodde mennesker i England lenge før romerne kom over kanalen så det er jo ikke urimelig at noen av disse også bodde med Themsens bredder. Helt fra tidlig jernalder har det bodd keltere i England og i store deler av Vest-Europa. I et historisk perspektiv var det nok ikke spesielt populært i de romerske irrgangene og at dette kanskje også hadde en viss påvirkning når navnet ble endret til Londinium - senere London. 

 
Skottene i nord var stadig i konflikt med romerne i sør og den nye romerske keiseren - Hadrian - bestemte da at det skulle bygges en mur tvers over fastlandet for å hold disse krigerske skottene utenfor der romerske riket. Denne romerske muren fikk navnet "Hadrians Wall" og gikk fra Newcaste til Carlaise - fra kyst til kyst og tvers over hele England. Store deler av denne muren er fortsatt synlig i landskapet og langs denne går det flere populære turveier for de som ønsker å gå på historisk grunn.
 
Noe av den man forbinder med det historiske London er Tower of London med London Bridge i bakgrunnen. Dette festningsanlegget ble derimot bygget da Willian Erobreren feide inn over landet i år 1066. Han ble kronet i Westminster og gikk deretter i gang med å bygge festningen. Etter hvert som byggingen skjøt fart endte hele området opp som en egen bydel ("Tower Green"). I løpet av en relativt blodig historie er anlegget benyttet til både kongelig slott, festning og til fengsel. Tower of London står i dag på verdensarvlisten hos UNESCO
 
I 1666 ødela en stor bybrann det meste av bebyggelsen og det var først da den nye engelske hovedstaden begynte å ta form og da St. Paul katedralen stod ferdig i 1771 markerte det slutten på  oppbyggingen av den nye hovedstaden. Etter dette lot man byen stort sett vokse i takt med at befolkningen stadig ble større. Dette gjorde at man i London tidlig så behovet for en strukturert infrastruktur. Den første undergrunnsbanen stod ferdig allerede i 1863. 
 
  
 
På 1870 tallet bodde det ca. 1 million mennesker i London, på begge sider av Themsen. På den tiden var det ikke mange broer som kunne benyttes og behovet for å bygge en ny bro ble større og større. Utfordringen var at den måtte være høy nok til at båtene kunne seile inn til dokkene og samtidig effektivt kunne knytte sammen begge elvebreddene. Løsningen ble en kombinasjon av en hengebro med et brolegeme som kunne heves og senkes. Broen ble bygget i stål og deretter ble konstruksjonen kledd med et ytre hus av stein. Dette var bl.a. gjort for at broens skulle passe sammen med de kongelige gemakker i Tower of London.
 
Byens historie er også farget av at dette var hovedstaden i hele de britiske samveldet og i dag er London fortsatt en internasjonal metropol der tilbudene overstiger de mulighetene man har for å benytte seg av dem - sannsynligvis gjennom et helt liv.